Aars

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Års»)
Om den norske slekten Aars, se Aars (slekt)
Aars
LandDanmarks flagg Danmark
RegionNordjylland
KommuneVesthimmerlands
Befolkning8 246 (2017)
Høyde o.h.36 meter
Nettsidewww.aars.dk/
Kart
Aars
56°48′11″N 9°30′46″Ø

Aars er en by i Vesthimmerlands kommune med 7 328 innbyggere (2004). Før regionreformen 2007 var Aars administrasjonssenteret i Aars kommune.

Her ligger Vesthimmerlands Gymnasium, som var det første sognekommunale gymnasium da det åpnet i 1960. Mange kunstnere, især Per Kirkeby, har satt sitt preg på byen med forskjellige skulpturer og bygningsverk. Byen ligger i Region Nordjylland.

Navnet stammer trolig fra det oldnorske-oldislandske ord árr eller ármadr – på oldengelsk ar, som på dansk betyr kongens ombudsmand eller jarl. Tidligere har Aars (også) betegnet Aarhus som når Ludvig Holberg lar Peder Paars – i skjemtediktet av samme navn – reise fra Kalundborg til Aars.

Historie[rediger | rediger kilde]

Himmerland er i Romertidens land, men området har arkeologiske funn ved Tolstrup og Svendstrup fra 3200 f.Kr. En rekke gravfunn vitner om stor aktivitet i bronsealderen. I keltisk jernalder startet det såkalte kimbrertog – en storstilt folkevandring av kimbrerne sørover omkring 120 f.Kr, hvor kimbrere og teutonere herjet i Europa og slo Romerne i seks store slag inntil hærføreren Marius slo kimbrerne i Nord-Italia den 29. juli 101 f.Kr. her ble ifølge skriftlige kilder om lag 100 000 kimbrere drept.

Aars Kirke har en runesten fra vikingtiden. På stenen står følgende:

»Asser satte denne efter Val-Toke sin herre. Stenen siger, at den vil stå længe her. Den skal nævne Val-Toke«.

Toke skal ifølge sagnene være sønn av Gorm den gamle, Danmarks grunnlegger som er gravlagt i Jelling.

Navnet Aars fremstår første gang i 1345, i Repertorium Diplomaticum Regni Danici Mediævalis. Men stedet var ikke stort i middelalderen og renessansen, med kanskje 300 mennesker i hele sognet. I 1688 var kongen fremste godseier i sognet. Livegenskapet hemmet landbruksutviklingen, men landreformen 23. april 1781 ga mulighet for utskifting av jord og oppheving av adels- og landsbyforpliktelsene.

Dette medførte et oppsving fordi hver bonde tok mer økonomisk initiativ. Den store veksten kom særlig 1848-1901, med stor vekst i korneksporten og opphevelsen av laugsplikten i 1857. Nye hedeområder ble pløyet opp og dyrket. I 1875 bodde det 782 mennesker i Aars sogn. Jernbanen som åpnet 1893 og 1899 ga en enda større vekstimpuls, og nå startet for alvor industrialiseringen av områdets håndverk.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]