Aiolos
| Aiolos | |||
|---|---|---|---|
 Vindguden Aiolos | |||
| Trossystem | Gresk mytologi | ||
| Originalt navn | Αἴολος | ||
| Tekster | Odysseen Argonautica (Apollonius Rhodius) Bibliotheca (Pseudo-Apollonius) | ||
Aiolos (gresk: Αἴολος) kan i gresk mytologi og diktning referere til minst to-tre figurer:
Sønn av Hippotes[rediger | rediger kilde]
I Odysseens tiende sang møter Odyssevs på sin omflakkende ferd Aiolos, vindguden, som holder til på en øy. Homer forteller at han er sønn av kong Hippotes, sønn av Mimas. Hippotes omtales av den antikke forfatteren Apollonios Rhodios[1] (200-tallet f.Kr.) som en dødelig, mens Aiolos av Homer betraktes som en gud. Av Aiolos får Odyssevs en sekk med alle fire vindene i. Mennene til Odyssevs lurer seg til å åpne sekken men han ligger og sover, og det kommer en storm som fører skipet tilbake til Aiolos. Odyssevs ber om hjelp på nytt, men Aiolos jager han bort i sinne.[2]
Sønn av Pyrra og Hellen[rediger | rediger kilde]
I greske sagn er Aiolos sønn av Hellen og nymfen Orseis. Hellen var sønn av Devkalion og Pyrrha som ifølge den greske mytologien var de to som overlevde denne mytologiens variant av syndfloden. Hellen og Orseis fikk tre sønner, Doros, Xuthos og Aiolos som ble stamfedre til de fire hovedgreinene i den hellenske nasjonen. Doros ga opphav til dorerne, Xuthos' sønner Achaios og Ion ga opphav til akhaiere og jonere, og Aiolos ga opphav til aiolerne. Aiolos skal, ifølge den greske forfatteren Apollodorus, ha blitt konge i et område ved Thessalia. Han giftet seg med Enarete, datter av Deimakos, og paret fikk syv sønner - Kreteus, Sisyfos, Athamas, Salmoneus, Deion, Magnes og Perieres - og fem døtre - Kanake, Alkyone, Peisidike, Kalyke og Perimede.[3]
Sønn av Poseidon[rediger | rediger kilde]
En tredje Aiolos nevnes som sønn av havguden Poseidon og Arne. Denne figuren er sterkt assosiert med den vindguden Aiolos som omtales i Odysseen. [4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Apollonius Rhodius. Argonautica. s. 4. bok, linje 778-782.
- ^ Homer (1922). Odysseen. Oversatt av Peder Østbye. Gyldendal. s. 125-127.
- ^ Apollodorus (1997). The Library of Greek Mythology. Oxford University Press. s. 37-38. ISBN 978-0-19-953632-0.
- ^ «Aeolus». Greekmythology.com. Besøkt 15. september 2022.