Alf Harbitz
- Se annet sted for vitenskapsmannen Alf Harbitz (1952–)
| Alf Harbitz | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1. jan. 1880 | ||
| Død | 23. des. 1964 (84 år) | ||
| Beskjeftigelse | Lingvist, journalist, oversetter, litteraturkritiker, lyriker | ||
| Ektefelle | Rakel Harbitz | ||
| Mor | Nikoline Harbitz | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Alf Harbitz (født 1. januar 1880 i Flekkefjord, død 23. desember 1964 i Oslo) var en norsk forfatter, lyriker, journalist og oversetter.[1]
Han er også kjent som en samfunnskritiker i sin samtid og nestformann i Riksmålsforbundets sentralstyre siden 1929.
Alf utdannet seg ved Kristiania tekniske skole. Som journalist jobbet han for en rekke aviser, blant annet Verdens Gang (1914–17), Aftenposten (1918–19) og var kritiker i Morgenbladet (1920–31). Han var også med på å redigere tidsskriftet Kringsjaa, som ble utgitt i Kristiania mellom 1893 og 1910.
Familie[rediger | rediger kilde]
Han var sønn av prest Georg Prahl Harbitz (1837–1911) og forfatter Nikoline Dahl (1841–98). Alf giftet seg i 1918[2] med forfatter Rakel Hall (1887–1944), datter av Birger Anneus Hall, og for andre gang i 1945 med Else Dahm (1896–1968),[3] datter av konsul Christian Dahm.[4]
- Se Harbitz (slekt) for mer om farsslekta
Egne verk[rediger | rediger kilde]
- Digte, Aschehoug (1905).
- Gjengjældelse, Aschehoug (1906).
- Rakels hjem, Steen (1908).
- Novelletter, Aschehoug (1910).
- Boken om de menneskelige svakheter, Steenske (1922).
- Vennerne, Aschehoug (1923).
- Motgift, Steenske (1927).
- Bundet, Aschehoug (1930).
- Blod og blekk, Gyldendal (1934).
- Mannen fra den annen verden, Gyldendal (1941).
- Tre komedier om kunst, kapital og kjærlighet, Gyldendal (1946).
- Skyggen, Gyldendal (1949).
- Det brenner i natten, Gyldendal (1950).
Oversettelser[rediger | rediger kilde]
Hans mest kjente oversettelser (oversettelsesår i parentes):
- Erik Menveds barndom av Bernhard Severin Ingemann (1929).
- Huck Finns opplevelser av Mark Twain, (1930) Gyldendal Forlag
- Boken om San Michele av Axel Munthe (1931).
- Engelbrekt Engelbrektsson av Carl Georg Starbäck (1935).
- Gullhalsbåndet av Carl Georg Starbäck (1935).
- Kongekronen av Carl Georg Starbäck (1935).
- Testamentet av Carl Georg Starbäck (1935).
- Jeg, Claudius av Robert Graves (1935)
- Tre kamerater av Erich Maria Remarque (1937).
- Wilhelm Meisters læreår av Johann Wolfgang von Goethe (1938).
- Forsytesagaen av John Galsworthy (1941). Sammen med Esther Stang, Dorothea Schrøder, Aimée Sommerfelt og Margrethe Kjær
- Den afrikanske farm av Karen Blixen (1948).
- Ulvehunden av Jack London (1952).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Alf Harbitz i Store Norske Leksikon.
- ^ Harbitz, Alf i Hvem er Hvem, 1930.
- ^ Else's fødsels- og dødsår er fra gravferdsetaten i Oslo.
- ^ Harbitz, Alf i Hvem er Hvem, 1948.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (no) Alf Harbitz hos Nationaltheatret
- (no) Alf Harbitz hos Sceneweb
- Alf Harbitz i Norsk Oversetterleksikon