Anders Zorn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Anders Leonard Zorn
Anders Zorn 1908
FødtAnders Leonard Zorn
18. februar 1860
Sveriges flagg Mora, Sverige
Død22. mars 1920 (60 år)
Sveriges flagg Stockholm
BeskjeftigelseKunstmaler, billedhugger, akvarellmaler, gravør, fotograf, grafiker, grafiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedKungliga Akademien för de fria konsterna
EktefelleEmma Zorn (1885–)
FarLeonhard Zorn[1]
MorGrudd Anna Andersdotter[1]
NasjonalitetSvensk
GravlagtMora gamla kyrkogård[2][3]
UtmerkelserRidder av Æreslegionen (1889)
FeltMaleri, grafikk, skulptur
UtdannelseKungliga Akademien för de fria konsterna
PeriodeImpresjonisme[4]
Signatur
Anders Zorns signatur

Anders Zorn (født 18. februar 1860 i Mora, død 22. august 1920) var en svensk maler og grafiker. Han er særlig kjent for malerier og raderinger av kvinneakter i natur, portretter og motiver fra Dalarna.

Liv og arbeid[rediger | rediger kilde]

Familiebakgrunn[rediger | rediger kilde]

Moren Grudd Anna Andersdottier (1838–1920) var fra Yvraden, en bygd i Mora sogn. Faren, Johann Leonhard Zorn (1831–1872) var tysk bryggermester, født i byen Reichenberg i nærheten af Würzburg. Johann Leonhard Zorns far Johann Philipp (1808–1849) var bl.a. bryggermester i Würzburg og stammet fra en landbruksfamilie, som siden 1600-tallet hadde vært bosatt i den bayerske by Uettingen. Johann Leonhard Zorn døde 26. desember 1872 i Helsingfors.

Utdannelse[rediger | rediger kilde]

Fra farens dødsbo fikk Anders Zorn 3000 kroner, som var oppbrukt etter tre års studier ved Kunstakademiet i Stockholm. Med sitt store talent kunne han imidlertid raskt underholde seg selv og familien, og flyttet inn i eget atelier i Stockholm som 20-åring. Her malte og tegnet han portretter og illustrasjoner. Hans kunstneriske gjennombrudd kom våren 1880, da han deltok i Kunstakademiets elevutstilling med akvarellen «I Sorg».

Reiser[rediger | rediger kilde]

I januar 1881 møtte han Emma Lamm (1860–1942), som kom fra en ansett familie fra Dalarö i nærheten av Stockholm, og inngikk en hemmelig forlovelse samme år. Frem til 1889, da Zorngården i Mora ved sjøen Siljan i Dalarna stod ferdig, foretok han flere reiser rundt i Europa, hvor han levde av å male portretter. I 1889 giftet han seg så med Emma Lamm.

Zorn reiste mye, og besøkte blant annet Spania, Nord-Afrika og England. I 1893 reiste han til USA for å besøke Verdensutstillingen og for å male portretter av kjente politikere og andre fremtredende personligheter. Mest kjent fra denne reisen er portrettet av president Grover Cleveland.

Sommeren 1897 reiste Zorn til Russland, der har fikk en varm velkomst. Han besøkte St. Petersburg og Moskva, hvor han ble venn med kunstnerne Ilja Repin og Konstatin Korovin. Under oppholdet bodde han for det meste hos Korovin.

Renomme[rediger | rediger kilde]

Anders Zorn, hans nære venn Bruno Liljefors og Carl Larsson anses for noen av Sveriges største kunstnere. Zorn mestret oljemaling, akvareller, etsninger, tegninger og skulpturer, og var ut over portretter kjent for sine nakenstudier av kvinner ved Dalarö og sjøen Siljan. Zorn og Rembrandt regnes som verdens to fremste etsere.

Verk[rediger | rediger kilde]

Malerier (utvalgte arbeider)[rediger | rediger kilde]

Grafikk (etsninger i utvalg)[rediger | rediger kilde]

Samlinger[rediger | rediger kilde]

Zorn er representert på blant annet følgende samlinger; Nationalmuseum i Stockholm, Musée d'Orsay, Paris, Metropolitan Museum of Art, New York, Musée des beaux-arts de Boston og Zornsamlingene i Mora.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Swedish Census 1880, oppført som Zorn, Anders Leonard, f. 1860 i Mora Kopparbergs län, Artist, sok.riksarkivet.se, besøkt 10. april 2018[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gravar.se, gravar.se, oppført som Anders Leonard Zorn, besøkt 29. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Anders Zorns gravmonument vid Mora kyrka, Mora, Dalarna 1939», publisert i DigitaltMuseum, besøkt 29. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ https://www.britannica.com/biography/Anders-Zorn; Encyclopædia Britannica Online.
  5. ^ Henry Clay Pierce Arkivert 25. desember 2013 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]