Anqing
.png)
Anqing (kinesisk: 安庆; pinyin: Ānqìng), eller Anking, tidligere Hwaining, er en kinesisk by på prefekturnivå i provinsen Anhui i det sentrale Kina.
Befolkningen anslås (2010) til 5 311 000.
Administrative enheter[rediger | rediger kilde]
Anqing består av tre bydistrikter, ett byfylke og syv fylker :
- Bydistriktet Yingjiang (迎江区);
- Bydistriktet Daguan (大观区);
- Bydistriktet Yixiu (宜秀区);
- Fylket Huaining (怀宁县);
- Fylket Zongyang (枞阳县);
- Fylket Qianshan (潜山县);
- Fylket Taihu (太湖县);
- Fylket Susong (宿松县);
- Fylket Wangjiang (望江县);
- Fylket Yuexi (岳西县);
- Byfylket Tongcheng (桐城市).
Historie[rediger | rediger kilde]
Byen ble grunnlagt før 100 f.Kr. på Han-dynastiets tid. Under Tangdynastiet tilsvarte området omtrent datidens zhou (prefektur) Shuzhou (forenklet kinesisk: 舒州; pinyin: Shūzhōu). Blant dets guvernører og prefekter kan nevnes Zhang Zhenzhou (張鎭周, også romanisert Chang Chên-chou, Lü Yongzhi (呂用之), Li Sujie (李素節) og Gao Yu (高澞, grandnevø av Gao Pian, 高駢. På 1100-tallet ble byen hovedstad for et militærprefektur og fikk sitt nåværende navn Anqing.
Inntil 1949 var Anqing provinshovedstad i Anhui.
Under Taipingopprøret mot Qing-dynastiet på 1800-tallet var Anqing en av opprørernes viktigste støttepunkter, etter at opprørslederen Hong Xiuquan (Hung Hsiu-Ch'üan) hadde inntatt byen i 1853. I 1861 ble byen gjenerobret av Qing-styrkene, som da anstilte et voldsomt blodbad.
Mot slutten av 1800-tallet var Anqing et sentrum for kinesisk rustningsindustri.
Den 6. juli 1907 fant det såkalte Anqingopprøret sted i byen. Det ble ledet av Xu Xilin fra bevegelsen Guangfuhui.Xu Xilin var på denne tid politikommissær og hadde oppsyn med politiakademiet. Målet med opprøret var i første omgang å ta livet av provinsguvernør En Ming (恩銘).[1] Opprøret ble slått ned etter fire timers kamp. Xu ble tatt til fange og En Mings livvakter skar ut hans hjerte og lever og åt dem.[1] Hans nevø Qiu Jin ble henrettet noen få dater etter.[1]
Kulturminner[rediger | rediger kilde]
Zhenfengpagoden (振风塔, Zhènfēng tǎ) og den tidligere boligen til Zhao Puchu (亳州古地道, Shìtàishǐdì) er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner.
Økonomi[rediger | rediger kilde]
Anqing er et viktig handelssenter. Byen har også oljeraffineri, et kullkraftverk (Anqing kullkraftverk) og petrokjemisk industri.
Matskikk[rediger | rediger kilde]
Anqing og Wuhu er kjente sentra for Yanjiangkjøkkenet. Det kjennetegnes ved ferskvannsfisk og fjærkre, og har egne teknikker for partering, forming og fargesetting. Smaken har ofte preg av søkning og røking.
Samferdsel[rediger | rediger kilde]
Fly[rediger | rediger kilde]
Anqing betjenes av Anqing Tianzhushan lufthavn, oppkalt etter fjellet Tianzhu Shan ikke langt unna.
Havn[rediger | rediger kilde]
Anqing har en stor elvehavn.
Vei[rediger | rediger kilde]
Kinas riksvei 206 løper fra kystbyen Yantai til kystbyen Shantou i provinsen Guangdong. Den løper gjennom provinsene Shandong, Jiangsu, Anhui, Jiangxi og til slutt Guangdong.
Kinas riksvei 318, en av Folkerepublikken Kinas lengste hovedveier, løper gjennom området. Den begynner i Shanghai og fører blant annet innom Wuhan og Chengdu på sin vei inn i Tibet og Lhasa og helt frem til en kinesisk grenseovergang mot Nepal i Zhangmu.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c Lu Xun. Nadolny, Kevin John. [2009] (2009). Capturing Chinese: Short Stories from Lu Xun's Nahan. Capturing Chinese publishing. ISBN 0-9842762-0-3, ISBN 978-0-9842762-0-2. pg 51.