Astrakhan

Astrakhan
Land	Russland
Oblast	Astrakhan
Grunnlagt	1568 ; 1717
Postnummer	414000–414999
Retningsnummer	8512 (851)
Areal	209 km²
Befolkning	468 842 (2023)
Bef.tetthet	2 243,26 innb./km²
Høyde o.h.	-25 meter
Nettside	astrgorod.ru/
	Posisjonskart Astrakhan Astrakhan (Russland)
	; Astrakhan; 46°21′00″N 48°02′06″Ø
	Astrakhan på Commons

Astrakhan (russisk: Астрахань, tatarisk: Ästerxan, persisk: حاجی‌ترخان (Haji-Tarkhan)) er en by i Astrakhan oblast i Russland. Byen ligger ved elva Volgas delta nord i Det kaspiske hav og er administrativt senter for Astrakhan oblast.

Innbyggertall: 502 800 (estimat 2004), 504 501 (folketelling 2002), 509 210 (folketelling 1989).^{[trenger referanse]}

Byens sentrale kvartaler, som stammer fra sovjettiden, består for det meste av høyhus i betong. Like ved sentrum ligger flere eldre trehusbebyggelser, som er bevart, men befinner seg i en meget forfallen tilstand.^{[trenger referanse]} I byens sentrum finnes også et kreml.

Middelalderhistorie[rediger | rediger kilde]

Astrakhan ble opprinnelig kalt As-Tarkhan, som er en annet form av Ras Tarkhan, som betyr «Alanernes Herre».^{[trenger referanse]} Alanerne var et skytisk/iransk/arisk folk.

Astrakhan ligger i Volgadeltaet, et meget fruktbart område, som tidligere inneholdt hovedstedene til Khazaria og Den gylne horde. Astrakhan selv ble først nevnt av reisende tidlig på 1200-tallet som Xacitarxan.^{[trenger referanse]} Timur Lenk brente ned byen i 1395. Mellom 1459 og 1556 var Xacitarxan hovedstad i Khanatet Astrakhan. Ruinene av denne middelalderbosetningen er blitt gjenfunnet av arkeologer, 12 km oppstrøms Volga fra vår tids Astrakhan.

I 1556 ble khanatet erobret av Ivan den grusomme, som deretter bygget en ny festning på en bratt høyde med god utsikt over Volga. I 1569 ble Astrakhan beleiret av den osmanske hæren, men byen holdt stand og tyrkerne måtte gi opp. Et år senere trakk sultanen tilbake alle sine krav på byen, og hele Volga var nå under russisk kontroll og åpen for russisk trafikk. På 1600-tallet ble Astrakhan utviklet som en russisk port mot orienten. Mange handelsmenn fra Armenia, Persia, India og Khiva bosatte seg i byen, og ga den en multinasjonal og variert karakter.^{[trenger referanse]}

Nyere historie[rediger | rediger kilde]

I sytten måneder i 1670–1671 ble Astrakhan kontrollert av Stenka Razin og hans kosakker. I 1705 brøt det ut ennå et opprør i byen mot tsaren (bulavinopprøret), da en kosakkhær under Kondraty Bulavin holdt byen. Flere år forut for dette hadde en kalmykisk khan forgjeves forsøkt å beleire byens kreml.

I 1711 gjorde Peter den store Astrakhan til hovedstad i et gubernija. Han grunnla også et stort verft i byen på begynnelsen av 1700-tallet og brukte byen som base under sine kriger mod Persia. Fra 1717 var Astrakhan også base for de første russiske fremstøtene mot Sentral-Asia.^{[trenger referanse]}

Byen ble plyndret av perserne i 1719 og ble sterkt skadet av branner i 1702, 1718 og 1767. Katarina den store ga senere på 1700-tallet en rekke viktige industrielle privilegier til byen.^{[trenger referanse]} En en stor del av byens befolkning ble revet bort av en koleraepidemi i 1830.^{[trenger referanse]}

Astrakhans kreml ble oppført mellom 1580 og 1620 av stein som ble tatt fra Den gylne hordes gamle hovedstad Sarai Berke. Byens to store katedraler ble innviet kort etter hverandre, i 1700 og 1710. Arkitektene kom fra Jaroslavl, og kirkenes ytre inneholder mange elementer fra tradisjonell russisk kirkearkitektur, mens deres indre helt er utført i barokk stil.^{[trenger referanse]}