August Bebel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
August Bebel
Født22. feb. 1840[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Köln-Deutz (Provinsen Rhinland, Kongeriket Preussen)
Köln[5][6]
Død13. aug. 1913[1][2][3][7]Rediger på Wikidata (73 år)
Passugg[8]
BeskjeftigelsePolitiker, skribent, tredreier Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Riksdagen i Det tyske keiserrike (1871–1913)
  • medlem av riksdagen i Det nordtyske forbund (1867–1870)
  • medlem av Det tyske tollparlamentet Rediger på Wikidata
EktefelleJulie Bebel
BarnBertha Friederike Bebel
PartiSozialdemokratische Partei Deutschlands (1875–)
Sozialdemokratische Arbeiterpartei (18691875)
Sächsische Volkspartei (18661869)
NasjonalitetKongeriket Preussen
GravlagtFriedhof Sihlfeld[9]
Medlem avDen første internasjonale
Signatur
August Bebels signatur

August Ferdinand Bebel (født 22. februar 1840 i Deutz nær Köln i Tyskland, død 13. august 1913 i Passugg i Sveits) var en tysk sosialdemokratisk politiker. Han regnes som grunnlegger av det tyske sosialdemokratiet og dessuten av Sozialdemokratische Arbeiterpartei, en av forløperne til partiet SPD.[10]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

August Bebel kom fra et fattig soldathjem, bosatt i en kasematte i festningen Deutz foran Köln. Faren var underoffiseren Johann Gottlob Bebel som stammet fra Ostrowo i provinsen Posen, og moren var Wilhelmine Johanna Bebel (født Simon). Fattigdom, tuberkulose og sult tok livet av hele hans familie, og som eneste gjenlevende ble han henvist til fattigpleien og fattigskoler innen han som syttenåring ble satt i lære hos en dreiermester.[11]

Han la deretter ut på en vandring som lærling for å søke arbeidsmuligheter som etterhverkt kunne føre til fastere engasjement. Den førte ham først til Sørvest-Tyskland, til Freiburg im Breisgau. Senere kom han til Regensburg, München og Salzburg. Allerede i Freiburg var han trådt inn i det stedlige Kolpingsverk, en katolsk lærlingeforening som var åpen for protestanters medlemskap. Også i Salzburg tok han del i foreningsvirksomhet, tiltrukket av avisene som lå fremme, og av videreutdannelsesmulighetene han der kunne få informasjon om.[12]

Etter sine lærlings- og vandringsår bosatte han seg 1860 i Leipzig som dreier, og sluttet seg snart til arbeiderbevegelsen. I 1867 ble han ordfører i Verband deutscher Arbeiterverbände, som var blitt grunnlagt av liberale aktivister. Under Wilhelm Liebknechts innflytelse førte han sitt forbund over til den sosialistiske leir, som bekjempet hele det bestående system.

Partigrunnleggelse, politisk lederskap[rediger | rediger kilde]

Bebel grunnla Sächsische Volkspartei i 1867 sammen med Wilhelm Liebknecht. Han satt i for dette partiet i Riksdagen for Det nordtyske forbund.[13] I 1868 antok Verband deutscher Arbeiterverbände prinsippene til Den første internasjonales.

Socialdemokratische Arbeiterpartei ble dannet 9. august 1869. Det skjedde på Ersten Allgemeinen deutschen sozialdemokratischen Arbeiterkongress, under ledelse av Bebel og Liebknecht. Partiet gikk i 1875 sammen med Allgemeiner Deutscher Arbeiterverein (ADAV) og fikk navnet Sozialistische Arbeiterpartei Deutschland (SADP). Fra 1890 het partiet Sozialdemokratische Partei Deutschlands (SPD).[14]

I 1872 ble Bebel dømt i en politisk rettssak, den såkalte Leipziger Hochverratsprozess, og dømt til to års festningsarrest (ærefull arrest), som han tilbragte på Burg Königstein. Bebel ble senere SPDs første formann og medlem av den tyske Riksdagen.

Etter å bodd i Berlin-Schöneberg i mange år, hvor en plakett er satt opp ved Hauptstraße 97, døde han 18. mars 1913 mens han besøkte en kuranstalt i Sveits, og ble begravet i Zürich.

Verker og ettermæle[rediger | rediger kilde]

Blant hans skrifter kan fremheves de to partiprogrammene Unsere Ziele (1871) og Die Frau in der Vergangenheit, Gegenwart und Zukunft (1883, senere under tittel Die Frau und der Socialismus), vidwre Charles Fourier (1888), Die Sonntagsarbeit (1888) og Die Lage der Arbeiter in den Bäckereien (1890). Hans Aus meinem Leben (tre bind, 1909-10) har stor betydning for det tyske sosialdemokratiske partiets historieforståelse.

Boken Die Frau und der Sozialismus var blant de verker som ble rammet av nasjonalsosialistenes bokbrenning i 1933.

Han regnes av Arbeitsgemeinschaft Orte der Demokratiegeschichte blant de viktigste personer som i løpet av de siste 200 år, har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.[13]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/August-Bebel, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0008542[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ EB-11 / Bebel, Ferdinand August[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ ESBE / Bebelj, Ferdinand-Avgust[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id bebel-august[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Бебель Август, besøkt 25. februar 2017[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Where Zurich Comes to Rest - The Cemeteries of the City of Zurich[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ «Größen der Sozialdemokratie Detailseite». Sozialdemokratische Partei Deutschlands (SPD) (tysk). Besøkt 28. september 2021. 
  11. ^ Proletären, nr 34/2013, s. 15.
  12. ^ Seebacher-Brandt: Bebel, s. 37 f.; Bebel: Aus meinem Leben, s. 35.
  13. ^ a b «August Bebel». demokratie-geschichte.de (engelsk). Besøkt 28. september 2021. 
  14. ^ Museum, Stiftung Deutsches Historisches. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Kapitel: Kaiserreich». www.dhm.de (tysk). Besøkt 28. september 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]