Birtavarre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Birtavarre kirke

Birtavarre (kvensk: Pirttavaara, samisk: Gáivuonbahta) er et tettbebygd sted i Kåfjord i Troms. Birtavarre er et av tre tettsteder i kommunen, og huser blant annet kommunens helsetjenester på Kåfjord helsesenter. Tettstedet har et godt utbygd servicetilbud, med blant annet butikker, bensinstasjon, verksted, husflidsutsalg, frisør og campingplass. Bygda har også et ullkarderi som karder uvasket ull på maskiner fra begynnelsen av 1900-tallet.

Birtavarre er porten til Háldi, Finlands høyeste fjell. Fra Europaveg 6 som går like utenfor tettstedet kan du følge fylkesvei 333 (Troms), deretter en sommeråpen gruset fjellveg helt inn til foten av Háldi i innerenden av Guolasjavri. Birtavarre ligger 170 kilometer fra Tromsø.

Det er et tidligere gruvesamfunn med smelteverk i Ankerlia som er bevart av Nord-Troms museum. Det var under gruvedriften man tok i bruk navnet Birtavarre, da det egentlig het Kåfjordbotn. Ettersom det var gruvedrift i Kåfjord i Alta samtidig, og mange arbeidere endte opp i feil Kåfjord, gjorde man en navneendring av praktiske årsaker. Det samiske navnet på stedet er oversatt fra Kåfjordbotn. Navnet Birtavarre kommer etter fjellet Pirttivaara i Kåfjord.

Birtavarre gruver[rediger | rediger kilde]

Det første kjente malmfunnet fra området ble gjort i 1860-årene. Grosserer Christian August Anker fra Fredrikshald klarte i 1898 å få stiftet Norwegian Copper Mines Ltd. med en egenkapital på £ 50 000. Til tross for tvangsauksjoner og en brann som ødela alle bygninger i dagen i 1903, var gruvene mer eller mindre i drift helt frem til 1919, da flom og brann gjorde slutt på drifta.[1]

Menneskene som arbeidet i Birtavarre gruver kom hovedsakelig fra nærområdet, fra Kåfjord og Nordreisa kommuner. Men noen kom langveisfra, og det var arbeidere fra Finland, Russland og Karelen. Arbeidet var både hardt og farlig, noe som Blind-Fredrik forteller om i sin skillingsvise. Administrasjonsstedet Ankerlia var også et populært utfartssted for sosieteten i Tromsø, og blant andre Cora Sandel besøkte sin venninne Erika Lund våren 1901.

Ankerlia var administrasjonsstedet for driften i perioden 1898-1919. Fra Ankerlia går anleggsveier og stier opp til de forskjellige gruvene på Moskogaisa med navn som 111-Sunrise, 115-Central og 117-Sunset. På Moskogaisa bodde hele familier gjennom vinteren, og det fantes blant annet skole der oppe. Andre gruver tilknyttet verket var Sabetjohk og Skaidi gruver. Malmen fantes som lag og linser i kvartsittisk skifer i nærheten av amfibolitt antatt knyttet til en gabbro fakkolitt. Drift på pyrrhotitt, chalcopyritt og Sfaleritt. Lokalt inneholdt malmen 3-6 prosent kobber. Videre kan ses rester etter smelteverk, boliger, brakker, kontor og butikk.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Larssen, Emil (1900-1993) (1976). Lyngen bygdebok. Tromsø: Kåfjord kommune. s. 255. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]