Castle Douglas
| Castle Douglas | |||
|---|---|---|---|
| Skotsk gælisk: Caisteal Dhùghlais | |||
 Hovedgaten i Castle Douglas | |||
| Land |  Storbritannia | ||
| Konst. land |  Skottland | ||
| Region: | Dumfries and Galloway | ||
| Status | By (town) | ||
| Postnummer | DG7 | ||
| Befolkning | 4 000 (2020) | ||
 Castle Douglas 54°56′28″N 3°55′44″V | |||
Castle Douglas (skotsk-gælisk: Caisteal Dhùghlais; skotsk: Castle Deeg) er en by (town) i regionen Dumfries and Galloway i Skottland. Castle Douglas ligger i det sørlige Galloway mellom byene Dalbeattie og Gatehouse of Fleet, like nord for Solway Firth og øst for elven Dee. Nærmeste større by er Dumfries ca. 20 kilometer mot nordøst. Det er i den kirkelige prestegjeldet Kelton. Folketallet er for 2020 beregnet til 4000 innbyggere.[1]
Historie[rediger | rediger kilde]
Castle Douglas er bygget ved siden av innsjøen Carlingwark Loch, der spor av forhistoriske crannóger er blitt avdekket, bevis på tidlig beboelse av området. En stor bronsegryte som inneholdt rundt 100 metallgjenstander ble funnet i Carlingwark Loch nær Fir Island rundt 1866. Forrådet av verktøy av jern og bronse er sannsynligvis romersk-belgisk (gallisk fra slutten av det første eller tidlige andre århundre e.Kr. og har sannsynligvis vært et votivofring. Det er nå i Skottlands nasjonalmuseum i Edinburgh. Nord for byen Glenlochar var de to romerske festningsanlegg. Det første ble bygget under invasjonen av til den romerske hærføreren Agricola og det andre under antoninske perioden. De ser ut til å ha vært for kavalerienheter, og det er funnet bevis for at en vicus (flertall vici), en landsby ved siden av en romersk borg eller hær,[2] utviklet seg rundt dem. De ble fullstendig forlatt rundt 160 e.Kr.[3]
Threave Castle, et tårnhus, beliggende på en øya i elven Dee, rundt 2,5 km fra byen ble reist av Archibald Douglas, 3. jarl av Douglas, kalt for «den grimme», på 1370-tallet. Han var en etterkommer av de mektige jarlene av Douglas, den svarte slektslinjen etter James Douglas, den fremste hærføreren under Robert Bruces kamp mot engelskemennene for skotsk uavhengighet.
En liten samling hytter utviklet ved bredden av Carlingwark, som var en kilde til mergel, en type kalkstein som er viktig i framstillingen av sement. Disse hyttene kan fortsatt sees på den vestlige tilnærmingen til Castle Douglas og er kjent som The Buchan. Utviklingen av en militærvei gjennom Galloway bygget av major William Caulfeild gikk gjennom Carlingwark-området og forbedret transportforbindelser på 1700-tallet.
Tradisjonelt er det sagt at Maria Stuart skal ha innlosjert seg i House of Fuffnock på Crossmichael Road på sin reise til Port Mary i 1568 etter slaget ved Langside.[4]
Castle Douglas ble grunnlagt i 1792 av landeieren og industrialisten William Douglas, 1. baronett, som en planlagt by. Det synes som om at han ikke var i slekt med de gamle Douglas av Threave Castle. Han begynte som en enkel kremmer, men tjent seg rik i USA på uklart vis, kom tilbake til Skottland, opprettet i 1792 en planlagt by ved navn Castle Douglas på det sted som tidligere var kjent som «Carlingwark» ved at det lå ved innsjøen Carlingwark Loch. Byens utforming er basert på rutemønsteret til gater som ble brukt i Edinburghs New Town, bygget omtrent på samme tid. William Douglas opprettet også en rekke industrier i Castle Douglas, inkludert håndvevde bomullsfabrikker som Cotton Street har fått navnet sitt fra. Douglas was ble gjort til baronett i 1801,[5] Da han død ugift og uten barn i 1809 ble hans land og formue fordelt blant hans nevøer og nieser mens hans baroni ble avviklet.
«Torrs Pony-cap and Horns» er en hornhette i bronse for en ponni fra jernalderen funnet i Torrs Loch ved Castle Douglas i 1812. Den ble anskaffet av Joseph Train, den lokale oldtidsgranskeren og forfatteren som ga den som gave til Walter Scott for sin samling av antikviteter og merkverdigheter i Abbotsford House. Det er nå i National Museums of Scotland i Edinburgh.[6]
Fullførelsen av jernbanen mellom Castle Douglas og Dumfries i 1859 forbedret byens forbindelser ytterligere, og den utviklet seg snart til en stor markedsby for området rundt. Dette er fortsatt sant i dag, og den sekskantede markedsbygningen fra 1900 er i konstant bruk. Selv om jernbanen ble stengt i 1965, ble hovedveien A75 utviklet omtrent etter linjene til den opprinnelige militærveien og går gjennom Castle Douglas. De mange hotellene og pubene som kommer fra bussholdeplasser er en indikasjon på byens betydning som et stoppested for reisende.
Castle Douglas rådhus ble bygget i 1863 etter utforming av Dumfries-arkitekten James Barbour.[7]
Klokketårnet ble bygget 1934-35 og står på hjørnet av King Street og St Andrews Street og er en verneverdig bygning i kategori C. Det ble designet av arkitekten William Forrest Valentine (1885-1957).[8]Det første tårnet, bygget av William Douglas, ble ødelagt av brann i 1892 og det andre klokketårnet førti år senere. En plakett viser at Henry J. Hewat fra Paterson, New Jersey, USA, donerte det nåværende klokketårnet til byen i 1935. Hewat var født i Castle Douglas og hadde emigrert til USA i 1893.
Den irske krimninalforgatteren Freeman Wills Croft plasserte en nøkkelscene i sin roman fra 1930, Sir John Magill's Last Journey, ved jernbanestasjonen i Castle Douglas.
Krigsminnemonumentet i Castle Douglas War Memorial ble designet av kaptein Frank Mears og ble avduket i 1921.[9]
Castle Douglas var et mottaksområde for Glasgows evakuerte barn under andre verdenskrig.[10]
Fra mars 1943 til april 1944 var byen base for 92nd (Loyals) Light Anti-Aircraft Regiment, Royal Artillery, som trente for Opersasjon Overlord, invasjonen av det okkuperte Europa. Hovedkvarteret deres var i Craigroyston, et stort viktoriansk hus nær jernbanestasjonen. Nissen-hytter ble satt opp ved Carlingwark Loch for å huse troppene, mens andre ble plassert i blant annet en kirke og et bowlingklubbhus.[11]
Robert Burns[rediger | rediger kilde]
Robert Burns tilbrakte natten Castle Douglas på vertshuset Carlinwark Inn mens han var på turne i Galloway. Herfra skrev han et brev til Mrs Dunlop i Ayrshire[12] datert 25. juni 1794 med begynnelsen av Here, in a solitary inn, in a solitary village... («Her, i en enslig gjestgiveri, i en enslig landsby ...»).[13] Her skrev han også sitt siste brev til elskerinnen Agnes McLehose med de tilsvarende linjene:
Ah ! My ever dearest Clarinda !
...Here am I set, a solitary hermit,
in the solitary room, of a solitary inn,
with a solitary bottle of wine by me.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Mid-2020 Population Estimates for Settlements and Localities in Scotland». National Records of Scotland. 31 mars 2022
- ^ Galsterer, Hartmut (2006): «Vicus», Brill's New Pauly. doi:10.1163/1574-9347_bnp_e12204300.
- ^ Fry, Somerset (1984): Roman Britain, David & Charles, s. 508
- ^ «Kilmichael, Abercromby Road, Castle Douglas», British Listed Buildings
- ^ «No. 15380». The London Gazette. 30. juni 1801. s. 719.
- ^ «Torrs pony cap», National Museums Scotland
- ^ Basic biographical details of James Barbour, Dictionary of Scottish Architects Biographical Database.
- ^ «210 and 212 King Street and 32 St Andrew Street», Historic Environment Scotland
- ^ «Memorial Castle Douglas», IWM
- ^ «Evacuation from wartime Glasgow», History Scotland 25. april 2013
- ^ «Castle Douglas 1943-4-the 92nd Light Anti-Aircraft Regiment», Last of the Westland Whigs
- ^ Robert Burns and Mrs Dunlop, Electric Scottland
- ^ Burns, Robert (1834): The Works of Robert Burns: With His Life. Red. Allan Cunningham, London: Cochrane and McCrone. s. 279.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
(en) Castle Douglas – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en)
Castle Douglas hos Wikivoyage - Castle Douglas
