Cimabue
Bencivieni di Pepo, på moderne italiensk Benvenuto di Giuseppe (født omkring 1240 i Firenze, Italia; død omkring 1302 samme sted), bedre kjent som Cimabue som kan oversettes med «oksehode»,[1] var en italiensk maler, hovedsakelig virksom i Firenze.
Biografi[rediger | rediger kilde]
Cimabue innledet sannsynligvis sin kunstneriske løpebane i mosaikkverkstedet ved baptisteriet i Firenze. Omkring 1272 virket han i Roma og omkring 1301–02 i Pisa. I sin kunst var Cimabue innledningsvis sterkt påvirket av den bysantinske kunsten, men han begynte å forlate denne stilen gjennom en antydning til plastiske former, tredimensjonalitet og følelser hos figurene.
Cimabue regnes som banebrytende innenfor det italienske maleriet. Han beveget seg bort fra den vesteuropeiske middelalderske deformasjonen, med mindre stiliserte fremstillinger og større grad av monumentalitet og intensitet. Dante betegnet ham som den ledende billedkunstneren før Giotto. Vasari utpekte Cimabue som grunnleggeren av den nye stilen i malerkunsten, som bæreren av en mer naturtro kunstretning. Han ga nytt liv til de stive bysantinske formene, og ga rom for eleven Giottos gjennombrudd.
Cimabues livsløp er i høy grad usikkert, hans verker er ikke sikkert fastslåtte. Et arbeid som uomtvistelig er laget av Cimabue, er mosaikkbildet med frelseren og evangelisten Johannes i domkirkens apsis i Pisa (1301-02). Johannes-skikkelsen er laget av Cimabue. For øvrig nevner Vasari en lang rekke andre verker av ham.
Han nøt samtidens beundring, som da det store madonnabildet på gullgrunn, Madonna de' Rucellai - som i dag tilskrives Duccio[2] - skal ha blitt båret i et høytidelig opptog fra kunstnerens bolig til kirken Santa Maria Novella, til jublende tilrop fra folkemengden. Madonnabildene som i dag tilskrives Cimabue, er den fortsatt eksisterende Trinità-madonnaen. Cimabue skal videre ha vært sysselsatt med større mosaikkarbeider i Siena, likeledes i Assisi, i hvis kirke San Francesco vises en hel rekke livlige, men dårlig bevarte veggmalerier av ham.
Dante plasserer ham i sin Divina commedia i skjærsilden blant de hovmodige. Det het seg at Cimabue var så stolt og kravstor at om noen fant feil ved ett av hans verker, eller han ikke selv var fornøyd, skal han straks ha ødelagt dette arbeidet, samme hvor verdifullt det var.[1]
I 2019 ble det oppdaget et ukjent maleri av ham, Christ moqué (= Kristus hånes), i privat eie i Frankrike. Ved hjelp av infrarødt lys kunne det bekreftes at bildet er del av et større Cimabue-verk fra 1280 med åtte scener fra Jesu korsfestelse.[3]
Utvalgte verker[rediger | rediger kilde]
- «Kristus på korset» (omkring 1260-70) San Domenico, Arezzo. 70 % av dette krusifikset ble ødelagt i flomkatastrofen i 1966, men det er siden blitt restaurert.[4]
- «Den hellige jomfruen med engler» (omkring 1270) Louvre, Paris.
- «Tronende Madonna med sankt Franciskus» (omkring 1277) San Francesco, Assisi.
- «Tronende Maria» (omkring 1280) Uffizi, Firenze.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b https://www.britannica.com/biography/Cimabue
- ^ [1] Rucellai Madonna av Duccio
- ^ Signe Karin Hotvedt: «Hadde kunstverk fra 1200-tallet hengende over komfyren», NRK 25. desember 2019
- ^ Krusifikset i Arezzo
