Cor Caroli

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Cor Caroli sett fra Nord-England den 1. mars 2011.

Cor Caroli (bayerbetegnelse alfa Canum Venaticorumα CVn) er den klareste stjernen i det nordlige stjernebildet Jakthundene (Canes Venatici). Det er en dobbeltstjerne som består av to klart adskilte deler. Navnet Cor Caroli betyr Karls hjerte, og ble tatt i bruk på 1600-tallet til ære for en av to engelske konger ved navn Karl.

Navn[rediger | rediger kilde]

I den vestlige verden hadde ikke stjernen noe navn før på 1600-tallet, da den ble kalt Cor Caroli. Det hersker en viss usikkerhet om hvorvidt den er oppkalt etter Karl I av England, som ble henrettet i 1649 under Den engelske borgerkrigen, eller sønnen, Karl II av England, som gjeninnførte monarkiet i 1660. Navnet ble brukt i 1660 av Sir Charles Scarborough, som var livlege for Karl II. Han hevdet at stjernen lot til å skinne spesielt sterkt den natten Karl II vendte tilbake til England. I Star Names hevdet R.H. Allen at Scarborough foreslo navnet overfor Edmund Halley og mente å vise til Karl II.[1] Robert Burnham hevder imidlertid at «navnet er tilskrevet Halley i en rapport utgitt av J. E. Bode i Berlin i 1801, men det ser ikke ut til å være annen dekning for det.»[2] I Star Tales påpeker Ian Ridpath at navnet første gang dukker opp på et stjernekart fra 1673 av Francis Lamb, som kalte den Cor Caroli Regis Martyris ("hjertet til Karl, martyrkongen"), en klar referanse til Karl I.[3]

Kjennetegn[rediger | rediger kilde]

Cor Caroli er en dobbeltstjerne med en samlet tilsynelatende størrelsesklasse på 2,81. De to stjernene er 19,6 buesekunder fra hverandre på himmelen og kan lett skjelnes i små teleskoper. Systemet ligger omtrent 110 lysår fra Jorden. Den klareste av de to stjernene kalles α² Canum Venaticorum, den mindre klare α¹ Canum Venaticorum.

Cor Caroli markerer det nordligste punktet i asterismen Jomfrudiamanten.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Allen (1963), s. 115.
  2. ^ Burnham (1978), s. 359.
  3. ^ Ridpath (1989). Se også Deborah J. Warner, The Sky Explored: Celestial Cartography 1500-1800.
  4. ^ Jimmy Westlake: The Virgin’s Diamond Arkivert 17. desember 2013 hos Wayback Machine., jf. Hadeland astronomiforening Arkivert 17. desember 2013 hos Wayback Machine..

Litteratur[rediger | rediger kilde]