Dalmatisk

Utbredelsen av dalmatisk i senmiddelalderen

Dalmatisk er et utdødd romansk språk som før i tiden ble talt i regionen Dalmatia i den nåværende staten Kroatia, og også så langt sør som Kotor i dagens Montenegro.

Brukerne av dalmatisk bodde i kystbyene Zadar, Trogir, Split, Dubrovnik og Kotor (Iadera, Tragurium, Spalatum, Raugia og Cattaro), og i hver av disse byene fant man en egen dialekt.^{[trenger referanse]} Språket ble også brukt på øyene Krk, Cres og Rab (Vikla, Crepsa og Arbe).^{[trenger referanse]}

Dialekter

Nesten hver eneste by utviklet sin egen dialekt, allikevel forsvant nesten alle før de var blitt nedtegnet, så de eneste sporene av dialektene finner man i kroatiske lånord som blir brukt i lokale dialekter.^{[trenger referanse]}

Ragusansk

Ragusansk er den sørlige dialekten. Navnet ble utviklet fra det italienske navnet på Dubrovnik, «Ragusa».

Vegliotisk

Vegliotisk (det opprinnelige navnet er Viklasun) er den nordlige dialekten. Navnet vegliot kommer fra det italienske navnet for øya Krk, «Veglia».

Litteratur

• Bartoli, Matteo Giulio. (1906). Das Dalmatische: Altromanische Sprachreste von Veglia bis Ragusa und ihre Stellung in der Apennino-balkanischen Romania. Kaiserliche Akademie der Wissenschaften.
  • Italian translation: Il Dalmatico: Resti di un'antica lingua romanza parlata da Veglia a Ragusa e sua collocazione nella Romània appennino-balcanica. Istituto della Enciclopedia Italiana, 2000.
• Fisher, John. (1975). Lexical Affiliations of Vegliote. Rutherford: Fairleigh Dickinson University Press. ISBN 0-8386-7796-7.
• Hadlich, Roger L. (1965). The phonological history of Vegliote, Chapel Hill, University of North Carolina Press
• Maiden, Martin. “Dalmatian”, i The Oxford Guide to the Romance Languages, red. Adam Ledgeway & Martin Maiden. Oxford: Oxford University Press, 2016, s. 126–38.
• Price, Glanville. (2000). Encyclopedia of the Languages of Europe. Oxford, UK: Blackwell Publishers. ISBN 0-631-22039-9.
• Ive, Antonio. L' Antico dialetto di Veglia.