David Marks
| David Marks | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 22. aug. 1944[1] (79 år)Hawthorne | ||
| Beskjeftigelse | Sanger, gitarist, låtskriver | ||
| Utdannet ved | Berklee College of Music Hollywood Professional School | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Medlem av | The Beach Boys | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Surfemusikk | ||
| Instrument | Gitar, vokal | ||
| Aktive år | 1962– | ||
| Nettsted | http://www.davidleemarks.com | ||
David Lee Marks (født 22. august 1948) er en amerikansk gitarist, sanger og låtskriver mest kjent som medlem av The Beach Boys fra februar 1962 til oktober 1963. Han var venn og nabo av Wilson-brødrene, og ble hentet inn som erstatter for Al Jardine. Marks var 13 år da bandet 16. juli 1962 skrev kontrakt med plateselskapet Capitol Records, og han bidrar med gitar og vokal på The Beach Boys' fire første album.
Karriere[rediger | rediger kilde]
David Marks ble kjent med brødrene Brian Wilson, Dennis Wilson og Carl Wilson på slutten av 1950-tallet, og var med på å utvikle The Beach Boys' gitarsound. Han var dermot ikke med på bandets første innspilling, «Surfin'» i 1961, da Brian Wilsons klassekamerat Al Jardine var blitt med i bandet. Da Jardine sluttet i februar 1962, fikk Marks hans plass i bandet. Han var med på å spille inn hitlåter som «Surfin' Safari», «409», «Surfin' USA», «Shut Down», «Surfer Girl», «In My Room» og «Be True to Your School». Han spilte også over 100 konserter med The Beach Boys på turneer over hele USA, fra Hawaii til New York.
David Marks og Al Jardine var i et par måneder begge medlemmer av The Beach Boys, da Jardine returnerte til bandet sommeren 1963 som midlertidig erstatter for Brian Wilson under konserter. I oktober 1963 forlot Marks The Beach Boys etter en krangel med bandets manager Murry Wilson, Wilson-brødrenes far. Marks fortsatte som musiker utover 1960- og 1970-tallet, uten den store suksessen. Han ble med The Beach Boys på scenen som gjesteartist under en av bandets konserter i 1971, men takket nei da Mike Love tilbød ham fast plass i bandet igjen. Han fortsatte i stedet sin solokarriere, og fikk også en karriere som ofte benyttet studiomusiker.
Marks var ikke ansett som «delaktig nok» til The Beach Boys' suksess da bandet ble valgt inn i Rock and Roll Hall of Fame i 1988. Han ble ikke engang invitert da æresbevisningen fant sted. Men i 1997 ble han igjen fulltidsmedlem av The Beach Boys, da Carl Wilson fikk kreft og måtte slutte i bandet. Denne gangen spilte han bortimot 300 konserter som offisielt medlem, før han i 1999 forlot bandet på grunn av sykdom.
The Beach Boys ble i all hovedsak oppløst etter Carl Wilsons død. I 2008 var Marks med i bandet Beach Boys Band, sammen med Mike Love og Bruce Johnston. I 2009 var han med i et «rivaliserende» Beach Boys-band, Endless Summer Band, sammen med Al Jardine. Han er fremdeles aktiv som musiker, og spiller blant annet i bandet Legends of Surf Music.
Diskografi som soloartist[rediger | rediger kilde]
- Work Tapes (fra 1992, utgitt i 2000)
- Something Funny Goin' On (2003)
- The Marks-Clifford Band «Live at the Blue Dolphin '77» (2006)
- I Think About You Often (2006)
- The Lost Years : Limited Edition – (samlealbum, 2008)
- The Marksmen : The Ultimate Collectors Edition (samlealbum, 2008)
Referanser[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Offisielt nettsted
- (en) David Marks – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) David Marks på Discogs
- (en) David Marks på MusicBrainz
- (en) David Marks på Spotify
- (en) David Marks på Songkick
- (en) David Marks på AllMusic
- David Marks på Twitter
- David Marks på Facebook
- David Marks – intervju på ilikemusic.com fra 2008