Denny Laine

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Denny Laine
Denny Laine i 1976.
FødtBrian Frederick Hines
29. okt. 1944[1]Rediger på Wikidata
Tyseley
Død5. des. 2023[2]Rediger på Wikidata (79 år)
Naples
BeskjeftigelseKomponist, låtskriver, multiinstrumentalist, sanger, sanger og låtskriver, gitarist Rediger på Wikidata
Utdannet vedYardleys School
NasjonalitetStorbritannia
Medlem avThe Moody Blues
Wings
Ginger Baker's Air Force
Rockestra
Musikalsk karriere
PseudonymDenny Laine
SjangerRock,[3] rock and roll, bluesrock, rhythm and blues, jazz-fusion
InstrumentGitar, fiolin, munnspill, bassgitar, fløyte, vokal
Aktive år19572023
PlateselskapDecca Records, Reprise Records, EMI, Arista Records
IMDbIMDb

Denny Laine (født Brian Frederick Arthur Hines; 1944–2023) var en britisk låtskriver og musiker.[4] Han var gitarist og sanger i The Moody Blues og dannet senere Wings sammen med Paul McCartney.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Laine har bakgrunn fra romanifolket. Han ble født i Tyseley i Birmingham og fikk utdannelse ved Yardley Grammar School i Birmingham. Da han opptrådte første gang var han 12 år gammel etter å ha begynt å spille gitar i ung alder etter å ha blitt inspirert av Django Reinhardt. Han begynte en karriere som profesjonell musiker i en gruppe kalt Denny And The Diplomats hvor ett av medlemmene var den framtidige trommeslageren i gruppene Move og Electric Light Orchestra, Bev Bevan.

I 1964 forlot Laine Denny And The Diplomats for å bli med i The Moody Blues, og han sang på deres største hit «Go Now». Hans tid med bandet ble derimot kortvarig, og etter en tid med flere mislykkede utgivelser sluttet han. I 2018 var han imidlertid blant gruppemedlemmene som ble nevnt da Moody Blues ble invotert i Rock and Roll Hall of Fame.[5]

Han dannet deretter gruppa Denny Laine's Electric String Band med seg selv på gitar og sang, Trevor Burton (også gitar og framtidig medlem av Move), og Viv Prince (trommer). Gruppa benyttet elektriske strykere i et opplegg som ikke var ulikt til hva Electric Light Orchestra senere skulle gjøre til sitt varemerke. Gruppa laget to singler, «Say You Don't Mind / Ask The People» (april 1967) og «Too Much In Love / Catherine's Wheel» (januar 1968); og i juni 1967 delte de en opptreden med The Jimi Hendrix Experience og Procol Harum i London, men den nasjonale anerkjennelsen uteble og selv om bandet var en pioner i sin genre ble det oppløst.

Med Wings fikk Danny Laine sine største suksesser og som overgikk også The Moody Blues’ utgivelse av «Go Now»". Han hjalp Paul McCartney å skrive sanger som blant annet «Mull of Kintyre». Sammen med McCartneys kone Linda McCartney dannet Laine grunnstammen i bandet, og både sang og spilte rytmegitar, bass, tangentinstrumenter foruten å kore og stundom også synge førstevokalen.

Laines sang fra 1967, «Say You Don't Mind», ble en hit da den ble innspilt i 1972 av tidligere medlem av Zombie, Colin Blunstone.

I januar 1980 hadde Wings planlagt en turné i Japan, men da de ankom på flyplassen ble McCartney arrestert for å ha med seg marijuana. Turneen ble kansellert og Laines forhold til McCartney kjølnet og ble bittert. I 1982 utga han sangen «Japanese Tears» som var et betydelig angrep på McCartney, tilsvarende John Lennons «How Do You Sleep?» i 1971. Laine fløy deretter lavt. På midten av 1980-tallet erklærte han seg personlig konkurs. Han hadde tidligere solgt sine lukrative rettigheter til sangen «Mull of Kintyre» til McCartney. Han fortsatte å utgi musikk og har opptrådt på Beatles-festivaler og på hyllester til The Beatles og Wings. Frem til han døde bodde han i USA og skrev på en selvbiografi.

Han var kortvarig gift med Jo Jo Laine (13. juli 195329. oktober 2006) og fikk datteren Heidi med henne.

Denny Laine døde 5. desember 2023, 79 år gammel, etter langvarig lungesykdom.[6][ufullstendig referanse]

Plateutgivelser[rediger | rediger kilde]

The Moody Blues[rediger | rediger kilde]

  • The Magnificent Moodies (1965)

Ginger Baker's Air Force[rediger | rediger kilde]

  • Ginger Baker's Air Force
  • Ginger Baker's Air Force 2

Wings[rediger | rediger kilde]

Soloalbum[rediger | rediger kilde]

Studioalbum[rediger | rediger kilde]

Samlealbum[rediger | rediger kilde]

  • In Flight (1984)
  • Blue Nights (1994)
  • Danger Zone (1995)
  • Go Now (1995)
  • The Masters (1998)
  • Reborn Again (2001)
  • Spreading my Wings: The Ultimate Denny Laine Collection (2002)
  • The Collection (Blue Nights/The Masters/Reborn) (2003)
  • Send me the Heart (2004)

Piratutgivelser[rediger | rediger kilde]

  • Birmingham Boy (1982)
  • Rock & Roll Jam Sessions (med Paul McCartney) (1994)
  • 2 Buddies on Holly Days (med Paul McCartney; utdrag fra Holly Days og en konsertframførelse på the Buddy Holly Week) (2000)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6ft9txk, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Denny Laine of Wings and the Moody Blues Dies at 79», besøkt 5. desember 2023[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Denny Laine, Moody Blues and Wings Co-Founder, Dies at 79». Ultimate Classic Rock. 5. desember 2023. 
  4. ^ Greene, Andy (5. desember 2023). «Denny Laine, Wings and Moody Blues Co-Founder, Dead at 79». Rolling Stone (engelsk). Besøkt 5. desember 2023. 
  5. ^ Omtale på Rock and Roll Hall of Fame ; besøkt 24. mars 2018.
  6. ^ https://www.lbc.co.uk/news/denny-laine-dies-aged-79/

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]