Dhivehi

Dhivehi
ދިވެހ
Brukt i	India, Maldivene
Region	Indiahavet
Antall brukere	287 196
Lingvistisk; klassifikasjon	Indoeuropeisk; Indoiransk; Indoarisk; Øyindoarisk; Dhivehi
Skriftsystem	Thaana
	Offisiell status
Offisielt i	Maldivene
	Språkkoder
ISO 639-1	dv
ISO 639-2	div
ISO 639-3	div
Glottolog	dhiv1236
	Wikipedia på dhivehi; Dhivehi på Wiktionary;

Dhivehi (dhivehi: ދިވެހި) er et indoarisk språk som blir talt av rundt 300 000 mennesker på Maldivene, hvor språket også er offisielt, og på den indiske øya Maliku, hvor det er kjent som mahl av politiske årsaker. Dhivehi antas å stamme fra maharashtri, et av prakritspråka utvikla fra sanskrit. Dhivehi er nært beslekta med singalesisk, som tales på Sri Lanka. Arabisk er det språket som har påvirka dhivehi mest; andre språk dhivehi er blitt påvirka av er singalesisk, tamilsk, malayalam, hindi, fransk, persisk, portugisisk og engelsk.

Lingvister er enige om at dhivehi er et indoarisk språk, og i nær slekt med singalesisk. Dhivehi er det sørligste indoeuropeiske språket. Sammen med singalesisk danner dhivehi undergruppa singelesisk-maldiviske språk. På grunn av den store spredninga av Maldivenes øyer har det danna seg regionale forskjeller i uttale og ordforråd. Disse er størst i nord og sør; folk fra Malé har f.eks. store vanskeligheter med å forstå dialekta som brukes på Addu.

Dhivehi blir skrevet med thaana, et alfabet som kun brukes for dhivehi, og skrives fra høyre til venstre. Det ble tidligere brukt et alfabet kalt dhives akuru, som ble skrevet fra venstre til høyre. Dhives akuru ble brukt på øyene fram til 1700-tallet, da islam kom til Maldivene, men ble fortsatt brukt i korrespondanse med Addu fram til begynnelsen av 1900-tallet. Det ble også brukt på små øyer og isolerte steder fram til 1960-tallet.

Dhivehi har et trenivås klassesystem i språket. Det første nivået, reethi bas eller aadhe-vadainevvun, blir brukt for å tiltale medlemmer av øverste klasse eller de av blått blod, men blir imidlertid i dag mest brukt på radio og fjernsyn. Neste nivå blir brukt for å vise respekt for eldre, offisielle tjenestemenn og fremmede, og kalles labba-dhuruvun. Det tredje nivået blir brukt i uformell dagligtale.