Dilma Rousseff

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dilma Rousseff
FødtDilma Vana Rousseff
14. des. 1947[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (76 år)
Belo Horizonte[5]
BeskjeftigelseSamfunnsøkonom Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversidade Federal do Rio Grande do Sul
Universidade Estadual de Campinas
EktefelleCláudio Linhares (19671969)
Carlos Araújo (19692000)
FarPedro Rousseff
MorDilma Jane da Silva
SøskenIgor Rousseff
BarnPaula Rousseff
PartiPartido dos Trabalhadores
NasjonalitetBrasil
Utmerkelser
11 oppføringer
Storkors med kjede av Isabella den katolskes orden (2012)[6][7]
Bertha Lutz-prisen (2012)
Storkors med kjede av Solordenen (2013)[8]
Rio Branco-ordenen
Den sjømilitære fortjenstorden
Stara Planina-ordenen
Storkors av Sydkorsordenen
Sydkorsordenen
Den luftmilitære fortjenstorden
Den aztekiske ørns orden
Solordenen
Nettsteddilma.com.br Rediger på Wikidata
Brasils president
1. januar 2011 – suspendert 12. mai 2016
ForgjengerLuiz Inácio Lula da Silva
EtterfølgerMichel Temer
Brasils gruve- og energiminister
1. januar 200321. juni 2005
ForgjengerFrancisco Luiz Sibut Gomide
EtterfølgerSilas Rondeau
Stabssjef for Brasils president
21. juni 200531. mars 2010
ForgjengerJosé Dirceu
EtterfølgerErenice Guerra
Signatur
Dilma Rousseffs signatur

Dilma Vana Rousseff (født 14. desember 1947 i Belo Horizonte i Minas Gerais) er en brasiliansk økonom og politiker. Hun ble i 2011 Brasils president. Den 12. mai 2016 ble hun suspendert fra presidentvervet i forbindelse med riksrettssak anlagt mot henne i landets nasjonalforsamling. Prosessen endte med at Senatet avsatte henne 31. august 2016.

Rousseff vant presidentvalget 31. oktober 2010, og ble landets første kvinnelige president da hun ble tatt i ed 1. januar 2011.[9] Hun ble gjenvalgt for fire nye år ved presidentvalget 26. oktober 2014.[10] Rousseff representerer Partido dos Trabalhadores (PT) og var Brasils gruve- og energiminister i perioden 2003–2005. Før hun ble president, var hun en av president Lula da Silvas nærmeste medarbeidere, og lovet å videreføre hans politikk.

Oppvekst og tidlig politisk aktivitet[rediger | rediger kilde]

Rousseffs far, Pedro Rousseff (opprinnelig Petar Rusev), var opprinnelig fra Bulgaria, men måtte flykte i 1929 på grunn av kommunistisk aktivitet. I Brasil møtte han Dilma Jane Silva og de fikk tre barn, hvorav Dilma Vana er den midterste. Hun vokste opp i øvre middelklasse og gikk på skole, først på en kostskole drevet av nonner, så på offentlig videregående.

I 1964 ble Brasils folkevalgte president João Goulart avsatt i et militærkupp, og Dilma Rousseff ble med i en marxistisk motstandsgruppe. Her traff hun begge sine ektemenn, først Cláudio Galeno Linhares, så Carlos Araújo. Hun ble arrestert 16. januar 1970 og skal ha blitt torturert i fengselet. Hun ble dømt til seks års fengsel, men straffen ble senere redusert, og hun fikk slippe ut på slutten av 1972. Hun ble også dømt til tap av statsborgerlige rettigheter i 18 år.

Politisk karriere[rediger | rediger kilde]

Rundt 1980 begynte det sittende militærregimet å tillate flere partier. Rousseff var helt fra starten med i Partido Democrático Trabalhista (Det demokratiske arbeiderpartiet), som ble ledet av Leonel Brizola. Da Alcau Collares i 1986 inntok borgermesterstolen i Porto Alegre utnevnte han Rouseff til finansansvarlig, en stilling hun hadde fram til 1988. I 1989 ble hun administrerende direktør for byrådet, men fikk sparken etter kort tid fordi hun kom for seint på jobb.

Delstatsminister i Rio Grande do Sul[rediger | rediger kilde]

Collares ble valgt til guvernør i Rio Grande do Sul i 1990, og gjorde Rousseff til president for Stiftelsen for økonomi og statistikk (Fundação de Economia e Estatística), en organisasjon som er knyttet til delstatsadministrasjonen i Rio Grande do Sul. I 1993 ble hun delstatsminister for energi og kommunikasjon, men måtte gå av etter at Antônio Britto vant guvernørvalget i 1994.

I 1998 vant Olívio Dutra guvernørvalget i spissen for en allianse mellom blant annet PT og PDT. Han gjeninnsatte Rousseff som delstatsminister for energi. Samarbeidet mellom PT og PDT var langt fra friksjonsfritt, blant annet sto de mot hverandre og støttet hver sin kandidat under borgermestervalget i Porto Alegre i 2000. Rousseff insisterte på å opprettholde alliansen og støttet PTs kandidat, på tross av at hun selv tilhørte PDT. Som følge av valget byttet hun parti og meldte seg inn i PT.

Brasils gruve- og energiminister[rediger | rediger kilde]

Etter at Lula da Silva vant presidentvalget i 2002 utnevnte han overraskende Rousseff til gruve- og energiminister.

Stabssjef[rediger | rediger kilde]

I 2005 ble regjeringspartiet, PT, rystet av mensalão-skandalen, der partiet ble beskyldt for å kjøpe stemmer i parlamentet. Som følge av skandalen måtte José Dirceu gå av som presidentens stabssjef, og Rousseff ble utnevnt i hans sted.

Presidentvalget 2010[rediger | rediger kilde]

Den 31. mars 2010 gikk Rousseff av som stabssjef for å kunne stille som kandidat til presidentvalget samme høst. I første valgomgang 3. oktober fikk hun 46,91% av stemmene, og gikk videre til andre omgang, sammen med José Serra fra PSDB, som inntil valgkampen hadde vært guvernør i delstaten São Paulo. I andre valgomgang 31. oktober fikk hun 56,05% av stemmene, og ble dermed valgt til Brasils neste president. Hun ble innsatt 1. januar 2011.

Presidentvalget 2014[rediger | rediger kilde]

I første runde av presidentvalget i 2014 fikk Rouseff 41,6 % av stemmene, foran Aécio Neves med 33,5 % og Marina Silva med 21,3 %.[11] Rousseff og Neves gikk videre til andre valgomgang 26. oktober. Hun vant den andre valgrunden med en knapp margin og fikk 51,6 % mot Neves sine 48,4 %.[12]

Riksrett[rediger | rediger kilde]

Senatet stemte 12. mai 2016 for å stille Rousseff for riksrett

President Rousseff ble berørt av korrupsjonsskandalen knyttet til statsoljeselskapet Petrobras. Skandalen gjaldt blant annet ulovlig parti- og valgkampfinansiering.[13] Etterforskningen ble kjent under navnet Operação Lava Jato («Operasjon bilvask»).

Rousseff ble også anklaget for å ha skjult underskudd i statsfinansene ved opptak av lån i statseide banker.[14][15] På bakgrunn av dette ble det startet riksrettsprosedyre mot henne i Kongressen, med anklage om at hun i sin første presidentperiode manipulerte statsregnskapet for å skjule underskuddet.[16][17] Rousseff avviste anklagene.

Det kreves to tredels flertall i begge kamre i Kongressen for å stille en president for riksrett. Den 17. april 2016 stemte et flertall på 367 av 513 representanter i Deputertkammeret for å stille president Rousseff for riksrett.[18][14]

Saken gikk videre til Senatet, der det er krav om alminnelig flertall for å gå videre med riksrettsprosedyren. Dersom Senatet også stemmer ja, blir presidenten suspendert og en riksrettsprosess i Senatet tar til. Visepresidenten overtar da presidentmakten midlertidig.[16]

Den 12. mai 2016 stemte Senatet for å stille Rousseff for riksrett med et flertall på 55 for og 22 mot.[19][20] Visepresident Michel Temer overtok presidentvervet. En riksrettssak kan ta opp til 180 dager og det kreves to tredels flertall i Senatet for å kunne avsette presidenten endelig.[16]

Riksrettssaken endte med at Senatet den 31. august 2016 stemte for å avsette Rouseff, med 61 stemmer for og 20 stemmer mot.[21] Temer ble etter dette tatt i ed som president for den gjenværende del av presidentperioden de to ble valgt for i 2014. Etter at hun ble avsatt brakte Rousseff en sak for føderal høyesterett der hun krevde avsettelsen ugyldiggjort.[22]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Dilma-Rousseff, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Davos 2014 Participant List, uttrykt i referansen som 1947[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000028309, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Dilma Vana Rousseff, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id rousseff-dilma-vana, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ arkiveringsdato 26. desember 2020, arkiv-URL web.archive.org, www.boe.es, besøkt 25. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ BOE ID BOE-A-2012-14221[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ cde.gestion2.e3.pe[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ NRK – Brasil får kvinnelig president
  10. ^ «President Dilma Rousseff vant valget i Brasil», Aftenposten, 26. oktober 2014.
  11. ^ «Eleições 2014 - Resultados das Eleições 2014 para Presidente». Arkivert fra originalen . Besøkt 2. februar 2021.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 9. september 2019. Besøkt 2. februar 2021. 
  12. ^ «Dilma Rousseff: Brazil's 'Iron Lady' wins second term». BBC News – Latin America & Caribbean. 27. oktober 2014. Besøkt 27. oktober 2014. 
  13. ^ «Why is Brazil's government in crisis? - the Guardian briefing», The Guardian, 17. mars 2016. lest 18. mars 2016.
  14. ^ a b «Stemte ja til å stille presidenten for riksrett», NRK, 18. april 2016. Lest 18. april 2016.
  15. ^ «Did Pres Dilma Break Fiscal Responsibilities Laws In Brazil?», Forbes, 15. april 2015. Lest 19. april 2016.
  16. ^ a b c «Brazil crisis: Rousseff loses lower house impeachment vote», BBC News, 18. april 2016. Lest 18. april 2016.
  17. ^ «Brazil's president Dilma Rousseff loses legal battle and could face impeachment», The Guardian, 8. oktober 2015. Lest 18. april 2016.
  18. ^ «Votação na Câmara», O Globo, 17. april 2016. Lest 18. april 2016.
  19. ^ «Brazil's Dilma Rousseff to face impeachment trial», BBC News, 12. mai 2016. Lest 12. mai 2016.
  20. ^ «Resultado do Impeachment», O Globo, 12. mai 2016. Lest 12. mai 2016.
  21. ^ «Rousseff avsatt i Brasil». NRK. 31. august 2016. Besøkt 31. august 2016. 
  22. ^ «Brazil's Michel Temer inherits presidency on shaky ground». Washington Post. 1. september 2016. Arkivert fra originalen 2. september 2016. Besøkt 1. september 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forgjenger:
 Luiz Inácio Lula da Silva 
Brasils president
Etterfølger:
 Michel Temer