Dispensasjon (plan- og bygningsloven)
Dispensasjon i plan- og bygningsloven er omtalt i kapittel 19.
Dispensasjon innebærer at en tiltakshaver etter søknad gis unntak fra planer og bestemmelser. Søknader om dispensasjon må begrunnes. Naboer skal varsles og regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer, plankrav og forbudet i § 1–8 om forbud mot tiltak langs sjø og vassdrag. Denne foreleggingen er viktig for å sikre at nasjonale og viktige regionale interesser blir ivaretatt.
§ 19-2 sier:[1]
«Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering.»
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Sitert fra Norges lover. «Plan- og bygningsloven § 19-2». Lovdata.no. Besøkt 22. mai 2013.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Lov av 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling. og bygningsloven) hos Lovdata.
- Lovkommentar til plandelen av plan- og bygningsloven i Veiledninger og brosjyrer, 01.06.2009. Miljøverndepartementet.