Dolm kirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dolm kirke
OmrådeHitra
BispedømmeNidaros bispedømme
Byggeår1450-1500[1]
EndringerRestaurert 1920/22
KirkegårdDet er kirkegård ved kirken
Arkitektur
Perioderomansk
TeknikkMur
ByggematerialeStein
Kirkerommet
Plasser200
Beliggenhet
Kart
Dolm kirke
63°37′59″N 8°42′26″Ø
Dolm kirke på Commons

Dolm kirke er en langkirke fra middelalderen på Dolmøya i Hitra kommune i Trøndelag. Den er bygget i romansk stil med rundbuer og tykke steinvegger. Kirken er det eldste eksisterende byggverket på Hitra.[2]

Dolm kirke var hovedkirke for Hitra prestegjeld inkludert Frøya.[3] Særlig på grunn av et rikt fiske var dette et rikt gjeld. Dolm kirke ligger tett ved det trafikkerte Dolmsundet og er lagt der for å være tilgjengelig med båt. Området ble tidligere regnet som en del av Nordmøre som da hadde seks steinkirker hvorav fire (Dolm, Rein, Austrått og Veklem) i det senere Trøndelag og to i Møre og Romsdal (Tingvoll og Edøy).[4] Prestegjeldet omfattet de senere Hitra, Frøya, Heim og Hemne kommuner. Med unntak av en periode på 1600-tallet hadde soknepresten sin residens på Dolm.

Kirka var «valgkirke» og ble ble brukt som valglokaler under valget til Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814.

Bygget[rediger | rediger kilde]

Innvendig er skipet 16,6 meter langt og 10,7 meter bredt, mens koret er 7 ganger 7 meter. Steinveggene er 1,3 meter tykke. Skipet har portal mot nord og mot sør, og disse er enkelt utformet og laget uten bruk av tilhugget stein. Sørportalen i koret er omrammet av tilhugget kleberstein og er ellers enkelt utformet. Gulvet i koret var opprinnelig 1 meter lavere enn skipets gulv. På korets nordside stikker det store steiner ut av hjørnene noe som tyder på at har stått eller planlagt et tilbygg. Steinmurene har blitt skadet av flere branner sist i 1920.[4]

Historie[rediger | rediger kilde]

Kirka erstattet den eldre stavkirka Amundarås kirke på Undås og prestegjeldet ble kalt Amundarås prestedømme som betyr at det var et domsogn eller kannikesogn direkte under bispesetet i Nidaros. Denne kirken ble omtalt skriftlig første gang i 1433 i en overenskomst mellom Aslak Bolt og gårdbrukerne på Titran. Amundarås er omtalt i 1512 og i 1534, i 1559 bare som prestegård. Dolm kirke er knapt omtalt skriftlig før i Trondhjems Reformats 1589 der den nevnes som hovedkirke «Dolm kirkja á Hitr». Undås eller Amundarås kan ha vært brukt som navn på Dolm kirke den første tiden og Undås kan ha vært prestegård etter at kirkstedet var flyttet over sundet til Dolmøya. Det er uklart hvorfor kirkestedet ble endret. En mulighet er at kirkebygget var for lite, en annen mulighet at det første kirkestedet var avsides.[5] Første gangen Dolm blir nevnt som kirkested i de skriftlige kildene, er i Olav Engelbrektssons jordebok fra 1530-åra.[2]

Nøyaktig når kirka ble bygd er usikkert. Om Dolm avløste Undås i høymiddelalderen (den store kirkebyggerperioden på 1200-tallet) eller i senmiddelalderen (fiskerienes storhetstid på 1400-tallet) er fortsatt under debatt.[2][6] Kirkesøk og kirkeleksikonet Våre kirker oppgir 1188 som byggeår.[7][8] Boken om kulturminner på Hitra oppgir at bygget ble påbegynt i år 1250 med navnet Sankt Colbanus kirke.[3] Ifølge et sagn ble kirken på Dolmøya og et tilliggende planlagt kloster påbegynt før Svartedauden som førte til at arbeidet ble avbrutt.[5]

Øystein Ekroll, Jan Brendalsmo og Audun Dybdahl daterer kirka til senmiddelalderen, «omkring 1500».[9][10][11][12]

Kirken skal ha vært viet til Sankt Colbanus. Denne opplysningen kommer fra en innskrift på ei tapt kirkeklokke.[13] Navnet «Colbanus» forekommer flere ganger på Hitra i skattelister fra 1500-tallet, men ellers ikke i Trøndelag.[14]

Opprinnelig hadde kirken rundbue vinduer, og ifølge kirkeregnskapet hadde kirken også tårn allerede på 1600-tallet. Kirkeregnskapet viser også at kirken har blitt utsatt for ødeleggelser flere ganger. I 1674, 1694, 1704, 1709 og 1772 ble kirken brannherjet av lynnedslag eller skadet i uvær. Hver gang har kirken blitt reparert og bygget opp igjen.

3. februar 1848 ble kirka totalskadet i brann som følge av lynnedslag. Bare noen få eiendeler ble berget ut. Allerede i april 1848 forelå de første planene for gjenreisning av kriken. Arkitekt var P.H Holtermann og byggmester var Hans Wige. Kapasiteten til kirken ble med dette utvidet fra 200 til 400, ved å utvide det gamle galleriet på vestveggen og bygge et nytt galleri på hele langveggen mot nord i kirkeskipet. De gamle buevinduene ble i denne perioden utvidet og gjort firkantet. Kirka sto ferdig sommeren 1849. 3. februar 1920 ble igjen kirken rammet av lynet. Denne gangen ble ingenting av inventaret reddet ut, og bare murene sto igjen av den gamle kirken. Dette ble slutten for Dolm som hovedkirke på Hitra. Etter brannen i 1920 startet en debatt i lokalsamfunnet om gamle Dolm kirke skulle bygges opp igjen, eller om kirkestedet skulle flyttes over Dolmsundet til Melandsjøen. 15. desember 1927 ble Hitra kirke på Melandsjøen innvia.

Fortidsminneforeningen tok til orde for å bevare kirkeruinen ved å bygge opp kirka på nytt.  I 1924 tok arkitekt Claus Hjelte oppmålinger av ruinen, og det ble utført enkle utbedringer for å unngå ytterligere ødeleggelser av murene.  Året etter lå det ferdig en restaureringsplan, og det ble starta pengeinnsamling for restaurering av murene og bygging av ny kirke på Dolm. Arbeidet med murene og vinduene, som arkitekt Tverdahl hadde tegna før krigen, ble nå satt inn.  På denne tida ble det også lagt himling og nytt tregolv i kirka.

Prestegården ved siden av kirken brant i 1963.[15]

Arkitekt Christie tegna kirkestoler og prekestol etter modell fra den gamle innredninga i kirka. Bare etter tjue år begynte tregolvet å råtne, og i 1974 ble det lagt nytt golv av oppdalsskifer.  På Dolmøya var det helt sia brannen i 1920 stor interesse for å gjenskape Dolm som kirkested.  Seremonier ved begravelser og vielser ble stadig vanligere på Dolm utover 1960- og 1970- åra.  Etter hvert vant det fram en tanke om å vigsle kirka på nytt, slik at gudstjenester og alle kirkelige handlinger kunne utføres i Dolm kirke. I oktober 1986 nedsatte Hitra menighetsråd en komité, som skulle utrede ”spørsmålet om gjeninnvielse av Dolm gamle kirke”, og kort tid etter konkluderte komitéen med at kirka burde gjeninnvies.

Søndag 21.juni 1992 ble kirkebygget på Dolm vigsla, 72 år etter siste brannen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Øystein Ekroll (12. juni 2004). «Dolm kirke på Hitra». Johan G Foss. Arkivert fra originalen 12. oktober 2012. Besøkt 25. desember 2013. 
  2. ^ a b c Dolm - Kirkested, prestegård og kulturminne; utgitt av Kystmuseet i Sør-Trøndelag, 2011
  3. ^ a b Kulturminner på Hitra. Hitra: Kulturutvalget. 1975. 
  4. ^ a b Ekroll, Øystein (1997). Med kleber og kalk: norsk steinbygging i mellomalderen. Oslo: Samlaget. ISBN 8252147542. 
  5. ^ a b Fugelsøy, Maurits (1958). Hitra: øya og folket. [S.l.]: Kommunene. 
  6. ^ Bertelsen, Dag (2016). Kirker i glemselens slør. D. Bertelsen. s. 177. ISBN 9788269036800. 
  7. ^ (no) «Dolm kirke». Kirkesøk. Den norske kirke. 
  8. ^ Våre kirker. Vanebo. 1993. s. 253. ISBN 8275270227. 
  9. ^ Ekroll, Øystein (2010). «Steinkyrkjene på bygdene». Se Trøndelag!  : kunst og visuell kultur i midten av Norge. Bind 1. Tapir akademisk forl. s. 160-162. ISBN 9788251926171. 
  10. ^ Brendalsmo, Jan (2001). Kirkebygg og kirkebyggere : byggherrer i Trøndelag ca. 1000-1600. [A.J. Brendalsmo]. s. 280-281.  Dr.avh.
  11. ^ Fosens historie : fra istid til 1730. Fosen historielag. 2005. s. 322. ISBN 8290341326. 
  12. ^ Dybdahl, Audun (2005). Trøndelags historie. B. 2 : Fra pest til poteter : 1350 til 1850. Tapir akademisk forl. ISBN 8251920027. 
  13. ^ Dybdahl, Audun (1999). Helgener i tiden. Tapir. s. 27. ISBN 8251915635. 
  14. ^ Dybdahl, Audun (2015). «Navneskikken i Trøndelagsregionen i senmiddelalderen». Det er mye mellom himmel og jord. Sapientia bok. s. 391-422. ISBN 9788299998604. . Først trykt i Maal og minne 2008
  15. ^ Trøndelag. Oslo: Gyldendal. 1976. ISBN 8205082235. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Dolm_kirke&oldid=24398872»