Drømmen om det røde kammeret

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Drømmen om det røde rommet»)
Illustrasjon av en scene fra verket, malt av Xu Baozhuan (født 1810).
Tresnitt med en scene fra romanen, 1889
Tusj og farge ca 1860-1880 med en scene fra romanen. Kunstnerens tekst i hjørnet lyder omtrent: Letende etter gode omen er fire skjønnheter på fiske / Fisken er klar for deilig åte, / som seljegrener svaier i vårvinden. -- Det er mannen på bildet (blå kalott) som foreslo at de skulle fiske etter lykketegn.

Drømmen om det røde kammeret (kinesisk: 红楼梦; pinyin: Hóng Lóu Mèng, Wade–Giles: Hung Lou Meng) er en klassisk kinesisk roman fra Qing-dynastiet. Den kalles også «Steinens historie» (石头记, Shítóu Jì). Den skal være delvis selvbiografisk og skildrer forfatteren Cao Xueqins egen slekts vekst og fall. Romanen består av 120 kapitler. Det anses at kun de 80 første ble forfattet av Cao Xueqin, mens de siste 40 ble skrevet av Gao E.

Drømmen om det røde kammeret regnes som en av de fire store klassiske romaner.

Språket[rediger | rediger kilde]

Romanens fortellerstemme er skrevet på talespråkskinesisk i stedet for klassisk kinesisk (wenyan). Cao Xueqin var godt innsatt i kinesisk poesi og i klassisk kinesisk, og hadde skrevet traktater i semi-wenyan-stil.

Romanens dialoger er skrevet på beijingdialekt, den som senere skulle danne basis for moderne kinesisk talespråk. Tidlig på 1900-tallet benyttet leksikografer seg av dialogdelene i Drømmen om det røde kammeret for å definere vokabularet til den nye standardkinesisk, og språkreformatorene benyttet seg av romenen for å fremme dette nye talespråksbaserte skriftlige kinesisk.[1]

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Romanen gir et detaljert innblikk i sosiale forhold i Qianlong-keiserens epoke (1735–1796), og er kanskje sin tids mest vellykkede skildring av Beijing og Kina under Qing-dynastiet. Alle de viktigste filosofiske strømninger som gjorde seg gjeldende i landet innen daoismen, konfucianismen og buddhismen lar seg gjenkjenne i verket.

Romanen har et persongalleri på over 350 skikkelser – noen av dem svært detaljert beskrevet – og man får et skarpt innblikk en kinesisk aristokratisk families vekst og fall. Sentralt står den bortskjemte og verdensfjerne adelssønnen Jia Boayu (賈寶玉 / 贾宝玉), som ytre sett lever et sorgløst og dekadent liv, selv når han i virkeligheten er deprimert, og som til syvende og sist trekker seg tilbake fra denne verden og blir munk. Hovedhandlingen grupperer seg om protagonisten og hans to nieser Lin Daiyu (林黛玉 Blå juvel) og Xue Baochai (薛寶釵 / 薛宝钗).

To hovedtråder som løper gjennom romanen er hva som er «realitet» og «sannhet».[2] Navnet på den familien det meste dreier seg om, Jia (賈, uttaltd jiǎ), er likelydende med uttalen av det kinesiske tegn 假 jiǎ, som betyr «galt» eller «fiktivt». Denne dobbeltheten gjentar seg i en annen av romanens familier, nemlig Zhen (甄, uttalt zhēn). Uttalen er den samme som for ordet «ekte»/ «reell» (真).

Verket gjenspeiler de fortredelser som rammet forfatteren Cao Xueqins egen familie. Som forfatteren går inn på i første kapittel skal verket være til ihukommelse av de kvinner han kjente i sin ungdom: Venner, slektninger og tjenerinner. Romanen er bemerkelsesverdig ikke bare for sin store personkrets og brede psykologiske spennvidde, men også for sin presise og detaljerte skildring av levnet og sosiale strukturer typisk for 1700-tallets kinesiske overklasse.

Noen sinologer antar at Gao E har tilpasset slutten av romanen noe for å unnslippe den keiserlige sensurs inngripen, og at dermed en del av den sosialkritiske bakgrunnen er gått tapt. Av noen overleverte originalhåndskrifter fremgår det at allerede Cao Xueqin ønsket å skjerme enkelte eksisterende personer.

Romanen er oversatt til mange språk, bl.a. til tysk av Franz Kuhn.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Dore J. Levy: Ideal and Actual in the Story of the Stone, New York: Columbia University Press, 1999.
  • Zaifu Liu, Yunzhong Shu: Reflections on Dream of the Red Chamber, Amherst, N.Y.: Cambria Press, 2008.
  • Andrew H. Plaks: Archetype and Allegory in the «Dream of the Red Chamber», Princeton, NJ: Princeton University Press, 1976. Reprinted: Ann Arbor: U.M.I. Books on Demand, Reprint, 1993.
  • Jonathan D. Spence: The Search for Modern China, ISBN 0-393-30780-8
  • Shih-Ch'ang Wu: On the Red Chamber Dream: A Critical Study of Two Annotated Manuscripts of the 18th Century, Oxford: The Clarendon Press, 1961.
  • Chi Xiao: The Chinese Garden as Lyric Enclave: A Generic Study of the Story of the Stone, Ann Arbor, MI: Center for Chinese Studies Publications, 2001).
  • Anthony Yu: «Dream of the Red Chamber», i Barbara Stoller Miller (red.): Masterworks of Asian Culture (Armonk, NY: M.E. Sharpe): 285–299.
  • Anthony C. Yu: Rereading the Stone: Desire and the Making of Fiction in Dream of the Red Chamber (Princeton, N.J.: Princeton University Press, 1997). ISBN 97002207
  • Ruchang Zhou, Edited by Ronald R. Gray, Mark S. Ferrara: Between Noble and Humble : Cao Xueqin and the Dream of the Red Chamber (New York: Peter Lang, 2009). Translated by Liangmei Bao and Kyongsook Park. ISBN 978-1-4331-0407-7 Google Book (link)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Vale: David Hawkes, Liu Ts'un-yan, Alaistair Morrison». China Heritage Quarterly of the Australian National University. 
  2. ^ Boellstorff, Tom (2010). Coming of Age in Second Life: An Anthropologist Explores the Virtually Human. Princeton University Press. s. 35. ISBN 0-691-14627-6. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Drømmen_om_det_røde_kammeret&oldid=23637231»