Elektrisk støt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Pasient med andregradsforbrenning etter elektrisk støt

Et elektrisk støt er en betegnelse på situasjonen at en person eller et dyr opplever at det går en ubehagelig elektrisk strøm gjennom seg. Strømmen oppstår oftest som resultat av en elektrisk spenning og strømstyrken er gitt av spenningens størrelse, og hudens og kroppens resistans (motstandsverdi). Strømstyrken er den viktigste faktoren for følelsen og risikoen ved et støt. Strømmen gjennom kroppen er avhengig av spenningsforskjellen mellom forskjellige punkter på kroppen og motstanden. Motstanden består av indre motstand i kroppen og overgangsmotstand mellom kroppen og spenningsførende del. Overgangsmotstanden kan variere svært mye, avhengig av bl.a. størrelse på kontaktflatene og om kontaktflatene er våte eller tørre. Vann leder elektrisk strøm og bidrar til god kontakt (lite motstand), noe som gir større strøm.

Et støt kan være alt fra en uskyldig, men smertefullt utladning til en livsfarlig hånd – hånd strømgjennomgang. Sistnevnte fører til at strømmen passerer hjertet og kan forstyrre, eller til og med stoppe det. Kunnskapsmaterialet som beskriver farer ved spenning/strøm er meget rikholdig, og det er ikke lett å gi kort, klar informasjon om forholdene. Men det er satt en grense ved 48 V mellom verdiene potensielt livsfarlig og ikke livsfarlig.

Vekselstrøm og likestrøm har forskjellige virkninger. Vekselstrøm har en tendens til å lamme, mens likestrøm har en tendens til å aktivere muskler kraftig, ukontrollert og plutselig.

En strøm over rundt 30mA gjennom hjertet kan være dødelig. Jordfeilbrytere benyttes i moderne sikringsskap for å detektere elektrisk strøm mot jord og slå av spenningen når slikt skjer. Jordfeilbryter kan være særlig viktig på strømkurser til våtrom siden kan være flere jordingspunkt (vannkran, avløp og jording i stikkontakter), hvilket kan gi økt risiko for støt ved jordfeil på utstyr.

Elektriske støt med 2-10 sekunders mellomrom kan også utnyttes for å innhegne dyr med elektriske gjerder ved at dyrene får et ubehagelig strømstøt ved kontakt med strømgjerdet. Denne strømmen gis av en høyspenningskilde med fastsatt strømbegrensning som er innstilt slik at ingen livsfare for verken dyr eller mennesker oppstår. Spenningen er svært stor for å sikre at den fastsatte og irriterende, men ufarlige strømgrensen blir nådd, også når huden er tørr.

Når journalister i media skal berette om uhell vedrørende elektrisk strøm, blir utsagnene ofte sterkt feilaktige. «Han fikk 10 tusen volt gjennom seg» kan tjene som et tydelig eksempel. Spenninger går ikke gjennom noe. Faren med spenninger er kun at spenninger kan føre til strøm fordi mennesket kan lede den, og det er kun strømmen som kan være farlig. Ved forbrenninger kan spenninger riktignok delta siden strøm og spenning sammen utgjør energi som blir til varme.

Kriterier for oppfølging[rediger | rediger kilde]

En vanlig forekommende defibrillator på norske arbeidsplasser

Skader som oppfyller minst ett av følgende kriterier skal til sykehus umiddelbart etter nødvendig førstehjelp:[1]

  • Har vært utsatt for høyspenning
  • Har vært utsatt for lynnedslag
  • Har vært utsatt for lavspent strømgjennomgang med sannsynlig strømvei gjennom kroppen
  • Har vært bevisstløs eller omtåket rett etter ulykken
  • Har brannskader
  • Har tegn på nerveskader (for eksempel lammelser)

Hjertestarter[rediger | rediger kilde]

En hjertestarter virker ved at det gis et elektrisk støt gjennom kroppen slik at hjertet får en del strøm igjennom seg. Hjertestarteren lades opp med en energi av 100 – 400 Joule og det sendes en strøm gjennom to elektroder, den ene plassert på venstre side nesten ved nedre ribbenskant, og den andre like under høyre kraveben. Dersom det er en såkalt ventrikkelflimmer hvor delene av hjertemuskelen trekker seg sammen urytmisk, vil det elektriske støtet slå ut denne aktiviteten, og hjertet får mulighet til å slå rytmisk igjen med hele hjertemuskelen i samme takt. Dersom en av behandlerene er borti pasienten og får noe av dette elektriske støtet i seg, kan det gi hjertestans for behandleren.

Nyere hjertestartere analyserer hjerterytmen, slik at det ikke kan gis støt dersom pasienten ikke har ventrikkelflimmer.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Akutte og kroniske skader etter strømulykker]». Tidsskrift for Den norske legeforening. Besøkt 3. januar 2019.