Emmy Noether
| Emmy Noether | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Amalie Emmy Noether 23. mars 1882[1][2][3][4]  Erlangen (Det tyske keiserrike, Kongeriket Bayern)[1][5][6] | ||
| Død | 14. apr. 1935[1][4][7][8] (53 år) Bryn Mawr (Pennsylvania, USA)[1] | ||
| Beskjeftigelse | Matematiker, fysiker, universitetslærer | ||
| Akademisk grad | Doktorgrad (1907) (doktorgradsveileder: Paul Gordan, utdannet ved: Friedrich-Alexander-Universität Erlangen-Nürnberg) habilitasjon (1919)[9] | ||
| Utdannet ved | Friedrich-Alexander-Universität Erlangen-Nürnberg (1900–1907) (akademisk grad: doktorgrad, studieretning: matematikk)[1] Georg-August-Universität Göttingen Universitetet i Heidelberg | ||
| Doktorgrads- veileder | Paul Gordan | ||
| Far | Max Noether[10] | ||
| Søsken | Fritz Noether Alfred Noether | ||
| Parti | Sozialdemokratische Partei Deutschlands (1922–1924) Unabhängige Sozialdemokratische Partei Deutschlands (1919–1922)[11] | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Bayern | ||
| Gravlagt | M. Carey Thomas Library[12] | ||
| Medlem av | Circolo Matematico di Palermo (1908–) Deutsche Mathematiker-Vereinigung (1909–) | ||
| Utmerkelser | Ackermann-Teubner-prisen (1932) (sammen med: Emil Artin) | ||
| Arbeidssted | Georg-August-Universität Göttingen (1915–1933)[10] Bryn Mawr College (1933–1935)[9] Friedrich-Alexander-Universität Erlangen-Nürnberg | ||
| Fagfelt | Algebra, abstrakt algebra,[13] teoretisk fysikk, feltteori, matematikk,[13] matematisk fysikk[13] | ||
| Doktorgrads- studenter | 16 oppføringer
Max Deuring
Hans Fitting Grete Henry-Hermann Zeng Jiongzhi Jacob Levitzki Otto Franz Georg Schilling Ernst Witt Heinrich Grell Wilhelm Dörate Ludwig Schwarz Ruth Stauffer Werner Vorbeck Werner Weber Wolfgang Wichmann[14] Wilhelm Dörate[14] Ludwig Schwarz[14] | ||
| Kjent for | Noethers teorem[10] | ||
Amalie Emmy Noether (født 23. mars 1882 i Erlangen i Bayern i Tyskland, død 14. april 1935 i Bryn Mawr i Pennsylvania i USA) var en tyskfødt matematiker. Einstein skal ha sagt om henne at hun var en av de mest kompetente matematikerne som levde, og at hun var det mest signifikante matematiske geniet som var produsert siden kvinner fikk tilgang til høyere utdanning. Noether hadde en dyptgående innsikt som hun brukte til å utvikle elegante abstraksjoner.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Noether ble født i Erlangen i Tyskland, hvor faren var professor i matematikk. Hun hadde en yngre bror, Fritz Noether, som også var matematiker. I motsetning til mange andre store matematikere, viste ikke Noether noen særlig interesse for matematikk da hun var yngre. Som tenåring var hun mest interessert i musikk og dans.
Selv om Universitetet i Erlangen ikke tillot kvinnelige studenter på denne tiden, fikk Emmy lov til å følge undervisningen. I 1904 ble det endelig tillatt for kvinner å studere ved Universitetet i Erlangen, og da ble Emmy straks student i matematikk. Tre år senere tok hun doktorgraden med Paul Gordan som veileder.
Matematiker[rediger | rediger kilde]
Hun leverte en rekke viktige publikasjoner som ga henne et godt rykte. I 1915 flyttet hun til Göttingen, men Universitetet i Göttingen nektet å la henne undervise der. En av hennes kollegaer ved universitetet var den kjente matematikeren David Hilbert, og han annonserte kursene hennes i universitetets timeplan under sitt eget navn. Det oppsto flere stridigheter ved universitetet, men til slutt ble hun tatt opp som fullverdig medlem av fakultetsstaben i 1919.
I 1933 flyktet Emmy fra Tyskland. De nazistiske raselovene forbød henne å undervise ved universitetet. Hun slo seg ned i USA og begynte å undervise ved Bryn Mawr College. Hun døde her under mystiske omstendigheter i 1935. Emmy ble aldri gift, og hun hadde ingen slektninger i USA. Hennes yngre bror, Fritz Noether, flyktet fra det tyske Nazi-regimet til Sovjetunionen i 1934. Han ble skutt for anti-sovjetisk propaganda i 1941.
Noethers matematikk[rediger | rediger kilde]
- Noethers setning er et sentralt resultat i teoretisk fysikk som uttrykker en-til-en korrespondansen mellom symmetrier og konservasjonslover.
- Lasker-Noether-setningen er et viktig resultat innen kommutativ algebra.
- Sammen med Emil Artin og Helmut Hasse grunnla hun en teori som kalles for sentrale enkle algebraer (central simple algebras).
Publikasjoner[rediger | rediger kilde]
- Emmy Noether, Abstrakter Aufbau der Idealtheorie in algebraischen Zahl- und Funktionenkörpern[død lenke], Mathematische Annalen 96 (1927) s. 26-61
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d e Encyclopædia Britannica Online[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 43988[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0046216[Hentet fra Wikidata]
- ^ Great Soviet Encyclopedia (1950–1958)[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Нётер Эмми, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 122997164[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Emmy_Noether[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b cwp.library.ucla.edu, besøkt 26. mars 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c www.sciencenews.org, besøkt 13. juni 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.hannover-gis.de, besøkt 17. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jx20090513005, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
- ^ a b c Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Emmy Noether – MacTutor History of Mathematics archive