Eplesnegler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Eplesnegler
Nomenklatur
Ampullariidae
Gray, 1824
Populærnavn
eplesnegler,
mysteriesnegler
Hører til
Caenogastropoda,
Orthogastropoda,
snegler
Økologi
Antall arter: ca. 120[1]
Habitat: ferskvann
Utbredelse: Afrika, Asia, Sør-Amerika, Karibien
Inndelt i

Eplesnegler er en gruppe tropiske og subtropiske snegler. Mange av artene er utbredte i akvaristikken. Pomacea bridgesii er særlig populær da den i motsetning til de fleste andre artene kan holdes sammen med planter uten å ete dem opp. Flere arter regnes som skadedyr. Eplesnegler tilberedes også som mat, og regnes enkelte steder som en delikatesse.

Anatomi[rediger | rediger kilde]

Pomacea canaliculata som puster luft gjennom snorkelen

Eplesnegler er meget godt tilpasset tropiske regioner som veksler mellom tørke- og regntid. De har en viss evne til å bevege seg over land, og de har et «lokk» (operculum) som de kan lukke skallet med slik at de ikke tørker ut mens de gjemmer seg i gjørmen gjennom tørkeperioder.

En av de typiske tilpasningene er det forgrenete åndedrettssystemet på høyre side av sneglens kropp. Det kan sammenlignes med gjellene på en fisk, og de bruker det til å puste under vann. I tillegg har de en lunge på venstre side som de puster luft med. I forbindelse med lungen har Pomacea- og Pilasneglene en snorkel som de bruker for å puste inn luft uten å forlate vannet, slik at de ikke skal bli spist av fugler. Denne gjelle/lunge-kombinasjonen øker aksjonsradiusen til sneglen når den leter etter mat. Det er en del av deres naturlige adferd å forlate vannet når det er for lite mat under overflaten.

Eplesnegler finnes i forskjellige økosystemer: dammer, sumper og elver. Selv om de til tider forlater vannet, tilbringer de mesteparten av tiden sin under vann. Nervesystemet har elleve ganglier som hver har sine spesialiserte oppgaver.

Forplantning[rediger | rediger kilde]

I motsetning til mange andre sneglearter, er ikke eplesnegler hermafroditter; det trengs en hann og en hunn for at de skal formere seg. Flere av eplesnegl-slektene (Pomacea, Pila og Asolene/Pomella) legger eggene sine over vannflaten i klaser. Denne bemerkelsesverdige strategien beskytter eggene mot å bli spist av fisk og andre akvatiske skapninger.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]