Eurovision Song Contest 1995

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Eurovision Song Contest 1995
Datoer
Finale: 13. mai 1995
Vertskap
Sted: Irlands flagg Point Theatre, Dublin, Irland
Programleder: Mary Kennedy
Sjefdirigent: Noel Kelehan
Regi: John Comiskey
Produsent: John McHugh
Konkurransesjef: Christian Clausen
Kringkaster: Raidió Teilifís Éireann (RTÉ)
Deltakelse
Deltakere: 23
Vinner: Norges flagg Norge
«Nocturne»
Secret Garden
Tilbake: Belgias flagg Belgia
Israels flagg Israel
Danmarks flagg Danmark
Slovenias flagg Slovenia
Tyrkias flagg Tyrkia
Ikke med: Sveits’ flagg Sveits
Slovakias flagg Slovakia
Romanias flagg Romania
Finlands flagg Finland
Nederlands flagg Nederland
Estlands flagg Estland
Litauens flagg Litauen
Kart over deltakere
     Deltakere     Deltatt før, men ikke dette året
Eurovision Song Contest
◄ 1994        1996 ►

Eurovosion Song Contest 1995 var den 40. utgaven av Eurovision Song Contest, EBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemmer. Konkurransen ble arrangert av den irske kringkasteren RTÉ, og finalen fant sted lørdag 13. mai 1995 i Point Theatre i Dublin i Irland. Dette var tredje året på rad at Irland arrangerte finalen etter å ha vunnet konkurransen i 1992, 1993 og 1994. Programleder var den irske journalisten Mary Kennedy.

EBU justerte ned deltakerantallet fra 25 til 23 for å forsikre seg om at programmet ikke overskred tre timer. De syv dårligst plasserte landene i 1994 måtte derfor stå over konkurransen dette året: Estland, Finland, Litauen, Nederland, Romania, Slovakia og Sveits, som mistet sin første finale i konkurransens historie.

Etter en tett avstemning vant Norge sin andre seier, denne gang med gruppen Secret Garden og sangen «Nocturne». Vinnerlåten var komponert av Rolf Løvland, som også hadde skrevet «La det swinge», Norges første vinnerlåt fra 1985. «Nocturne» gjorde seg bemerket ved å være nærmest instrumental. Teksten besto kun av 24 ord, skrevet av Petter Skavlan. Spania kom på andreplass, mens Sverige ble nummer tre, Frankrike nummer fire og Danmark nummer fem. Med det endte Skandinavia på topp fem for første og hittil eneste gang i historien. Dette var siste gang på 26 år at ingen av sangene i topp tre ble fremført på engelsk; først i 2021 skjedde dette igjen.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Etter å ha vunnet konkurransen i 1994 var Irland og RTÉ vertskap for tredje året på rad. EBU vedtok dette året at tallet på deltakere skulle reduseres fra 25 til 23 for å unngå at sendingen oversteg tre timer.[1] Dette innebar samtidig at syv land måtte stå over på grunn av dårlig plassering året før: Litauen, Estland, Nederland, Finland, Romania, Sveits og Slovakia. Italia sto også dette året over konkurransen, det samme gjorde Luxembourg. Italia kom først tilbake for ett år i 1997 og siden fra 2011, mens Luxembourg deltok ikke i konkurransen igjen før i 2024. Daværende Republikken Makedonia vurderte å debutere i konkurransen, men trakk seg en tid før fristen. Landet debuterte først i 1998, etter at de ikke klarte å kvalifisere seg i 1996.

RTÉ valgte nok en gang å arrangere konkurransen i konsertlokalet Point Theatre i Dublin, samme sted som året før. Til å lede programmet valgte kringkasteren Mary Kennedy, en kjent irsk programleder, nyhetsoppleser og skribent.

Etter å ha arrangert konkurransen både i 1993 og 1994, ønsket RTÉ å holde kostnadene nede. Budsjettet for konkurransen var på 2,3 millioner irske pund – godt over 20 millioner norske kroner. Dette var rundt 3 millioner mer enn det kostet å produsere finalen året før.[2][3] Sendingen ble overført til 47 land med et potensielt publikum på 300 millioner seere.[2]

Sendingen[rediger | rediger kilde]

Programmet åpnet med en kortfilm med bilder av det moderne Irland. Deretter ble Eurovision Song Contests 40-årsjubileum markert med en fire minutter lang kavalkade fra konkurransens historie. Etter kavalkaden kom programleder Mary Kennedy gående ned en lyssatt trappekonstruksjon som ble avdekket ved å trekke bort to store scenetepper. Anført av fyrverkeri og et jublende publikum i Point Theatre, ønsket Kennedy seerne og de 3000 publikummerne i salen velkommen på irsk, fransk og engelsk.

Dette var tredje året på rad at Irland arrangerte finalen, et faktum Kennedy ikke lot gå ubemerket hen da hun ønsket velkommen på følgende måte: «RTÉ er glade for – igjen – å kunne ønske deg velkommen til Point Theatre, til det som nærmest har blitt den årlige Eurovision Song Contest fra Irland!»[4]

RTÉs konsertorkester under ledelse av Noel Kelehan akkompagnerte de 23 deltakermelodiene. Startrekkefølgen var avgjort ved loddtrekning, og Polen startet, mens Hellas avsluttet. Norge trakk startnummer fem. Hvert bidrag ble introdusert med en såkalt postkortfilm som viste det respektive landets artist på ulike steder i Irland.

Det var stor spennvidde i sjanger blant deltakerlandene dette året. Fra Norges keltisk-inspirerte instrumentallåt, til ordinære poplåter, ballader og til Storbritannias hiphop-låt «Love City Groove». Dette var første gang hiphop og rap var representert i konkurransen. Det britiske bidraget endte på en tiendeplass.

Etter at de 23 landene hadde fremført sine bidrag, presenterte programleder Mary Kennedy pausenummeret Lumen. Innslaget var en musikkmedley der flere kjente irske deltok, blant annet gruppen Clannad og sangeren Brian Kennedy som selv skulle representere Irland i konkurransen elleve år senere.

To av Irlands tidligere vinnere, Dana (1970) og Johnny Logan (1980 og 1987), var blant gjestene i salen. Logan hadde også bursdag på denne dagen, noe som endte med at publikum sang bursdagssangen for ham, akkompagnert av det irske konsertorkesteret.

Norges bidrag[rediger | rediger kilde]

Rolf Løvland og Fionnuala Sherry utgjør Secret Garden.

Det norske bidraget, «Nocturne», ble fremført av gruppen Secret Garden. Sangen var komponert av Secret Gardens frontfigur Rolf Løvland. NRK hadde invitert Løvland til å sende inn et bidrag til den norske finalen. Resultatet ble «Nocturne», en sang som skilte seg ut ved å være nærmest instrumental. Teksten besto av kun 24 ord, skrevet av Petter Skavlan. Dette året arrangerte NRK semifinaledueller i forkant av finalen, og «Nocturne» klarte med hårfin margin å kvalifisere seg til finalen 1. april. Der vant imidlertid sangen en klar seier.

Utdypende artikler: Melodi Grand Prix 1995 og Nocturne (sang)

Secret Garden består av Rolf Løvland og den irske musikeren Fionnuala Sherry. Både i den norske og internasjonale finalen var duoen forsterket med sangeren Gunnhild Tvinnereim, kjent fra Oslo Gospel Choir, fløytespilleren Hans Fredrik Jacobsen og den svenske harpespilleren Åsa Jinder. Geir Lanslet dirigerte for Norge.

Annette Groth kommenterte finalen for NRK Fjernsynet, mens Stein Dag Jensen og Jahn Teigen kommenterte for NRK P1.[5][6] Sverre Christophersen leste de norske stemmene for 18. og siste gang. Christophersen leste Norges poeng første gang i 1964 og kommenterte også Eurovision Song Contest i 1966, 1969 og 1971.[7] Det norske bidraget fikk til sammen 148 poeng og vant konkurransen med god margin. Dette var Norges – og Rolf Løvlands – andre seier i konkurransen. Den første kom i 1985, da Bobbysocks vant med «La det swinge».

Avstemning og resultat[rediger | rediger kilde]

Hvert land hadde en jury med 16 medlemmer mellom 16 og 60 år som bedømte de andre landenes sanger med poeng fra 1 til 5. Deretter summerte jurysekretæren sammen stemmene. Sangen som fikk flest jurystemmer, ble tildelt 12 poeng fra den nasjonale juryen. Andreplassen fikk 10, tredjeplassen 8, fjerdeplassen 7 og så videre ned til tiendeplassen som fikk 1 poeng. Altså ga hver jury 12, 10 og 8–1 poeng til sine ti favorittsanger. Det var ikke lov å stemme på bidraget fra sitt eget land. Oppsynsmann for avstemningen var Christian Clausen fra EBU. Deltakerlandene hadde hver sin talsperson som leste opp juryens poeng via satellitt på direkten under avstemningen. 

Skandinavia skulle vise seg å gjøre det sterkt i konkurransen. Sverige tok en klar ledelse tidlig i avstemningen, men både Norge og Danmark tok etter hvert innpå. Etter at syv land hadde stemt, ledet Sverige med 54 poeng, mens Norge hadde 51 og Danmark hadde 49 poeng. Da ti land hadde stemt, ledet Norge med 67 poeng, mot Sveriges 63 og Danmarks 62. Etter dette begynte Norge å dra i fra, mens Spania rykket opp til en andreplass. Til slutt var den norske ledelsen så stor at ingen kunne ta igjen «Nocturne». Norge vant til slutt komfortabelt med 148 poeng – 29 poeng mer enn Spania. Sverige ble nummer tre, mens Danmark endte på femteplass. Det norske bidraget fikk tolv poeng fra seks land: Hellas, Island, Polen, Portugal, Russland og Tyrkia.

På forhånd var vertsnasjonen blant favorittene, men det irske bidraget ble bare nummer 14 av 23 – et av landets svakeste plasseringer til da. Pressen spekulerte på om den irske kringkasteren, RTÉ, hadde plukket ut en dårligere sang dette året for å slippe å arrangere konkurransen for fjerde gang på rad. Spekulasjonene har aldri blitt hverken bekreftet eller avkreftet.[8] Irland fikk likevel en indirekte seier, siden Secret Gardens fiolinist Fionnuala Sherry, er irsk. Irland skulle i tillegg vinne konkurransen på nytt det påfølgende året.

Norges andre seier[rediger | rediger kilde]

På forhånd var Sverige, Slovenia, Irland og Spania de store favorittene til å vinne, ifølge britiske og irske veddemålsbyråer.[9] Norge var regnet som en utfordrer og lå på femte-, sjetteplass og helt nede på tiendeplass dagen før finalen.[10] «Nocturne»-komponist og Secret Gardens frontfigur, Rolf Løvland, var imidlertid langt mer sikker på seier. På finaledagen lørdag 13. mai gikk en seierssikker Løvland ut i Aftenposten og VG og nærmest garanterte norsk seier. «Norge vinner! Det er helt sikkert. Grunnen er at vi har den beste melodien», sa Løvland til VG. Han hadde samme «gode følelse» som i 1985, da han og Bobbysocks vant konkurransen med «La det swinge».[11]

Løvland fikk også rett, for Norge vant med 148 poeng – inkludert seks tolvere. Dette var Norges andre seier, og den brøt kjeden av irske seire som hadde strukket seg over tre år: 1992, 1993 og 1994.

La dagen få sin hvile nå
Og natten vil våke for den
Nocturne

Se mørket må engang forgå
Så natten kan føde en dag

Petter Skavlan: «Nocturne»[12]

Den norske vinnersangen var kontroversiell fordi den var nærmest instrumental. Refrenget besto av kun 24 ord, noe som fikk blant andre Belgia og Sverige til protestere.[13] Svenskene hadde på forhånd hatt store forventninger til at Jan Johansen og sangen «Se på mig» skulle vinne. I stedet endte Sverige på tredjeplass, og svensk presse uttrykte stor misnøye etter den norske seieren. Den svenske juryen ga heller ingen poeng til «Nocturne». Den svenske avisen Aftonbladet mente vinnerlåten aldri ville bli noen hit. «Hvor skal man spille den? Det er mulig at den kanskje blir et populært innslag i begravelser», skrev avisens kommentator Annika Sundbaum-Melin.[14] Andre svenske aviser kalte seieren en «parodi» og «skandale».[15]

Noen dager etter finalen hevdet også det belgiske gatebandet Meghan at «Nocturne» var et plagiat av bandets egen melodi «Fantasia». Men det belgiske bandet var delt i synet på om det virkelig dreide seg om plagiati, og Meghan forfulgte aldri saken.[16] Tirsdagen etter finalen avviste EBU også protestene fra Belgia og Sverige, og «Nocturne» ble stående som konkurransens vinner.[17]

Deltakere[rediger | rediger kilde]

Liste over deltakerne og det offisielle resultatet.[18] Tabellen er rangert etter startrekkefølge, plasseringen og poengsummen finnes i kolonnene til høyre.

Startnr. Land Artist Sang Språk Norsk oversettelse Plass Poeng
01 Polens flagg Polen Justyna Steczkowska «Sama» Polsk Alene 18 15
02 Irlands flagg Irland Eddie Friel «Dreamin'» Engelsk Drømmer 14 44
03 Tysklands flagg Tyskland Stone og Stone «Verliebt in dich» Tysk Forelsket i deg 23 1
04 Bosnia-Hercegovinas flagg Bosnia-Hercegovina Davorin Popović «Dvadeset prvi vijek» Bosnisk Det 21. århundre 19 14
05 Norges flagg Norge Secret Garden «Nocturne» Norsk Nattsang 1 148
06 Russlands flagg Russland Filipp Kirkorov «Kolybelnaja dlja vulkana» (Колыбельная для вулкана) Russisk Vuggesang til en vulkan 17 17
07 Islands flagg Island Bo Halldórsson «Núna» Islandsk Nå 15 31
08 Østerrikes flagg Østerrike Stella Jones «Die Welt dreht sich verkehrt» Tysk Verden dreier feil vei 13 67
09 Spanias flagg Spania Anabel Conde «Vuelve conmigo» Spansk Kom tilbake til meg 2 119
10 Tyrkias flagg Tyrkia Arzu Ece «Sev!» Tyrkisk Elsk! 16 21
11 Kroatias flagg Kroatia Magazin og Lidija Horvat-Dunjko «Nostalgija» Kroatisk Nostalgi 6 91
12 Frankrikes flagg Frankrike Nathalie Santamaria «Il me donne rendez-vous» Fransk Han ber meg med ut 4 94
13 Ungarns flagg Ungarn Csaba Szigeti «Új név a régi ház falán» Ungarsk Et nytt navn på den gamle veggen 22 3
14 Belgias flagg Belgia Frédéric Etherlinck «La voix est libre» Fransk Stemmen er fri 20 8
15 Storbritannias flagg Storbritannia Love City Groove «Love City Groove» Engelsk Kjærlighetsby-groove 10 76
16 Portugals flagg Portugal Tó Cruz «Baunilha e chocolate» Portugisisk Vanilje og sjokolade 21 5
17 Kypros’ flagg Kypros Aléxandros Panají «Sti fotiá» (Στη φωτιά) Gresk I ilden 9 79
18 Sveriges flagg Sverige Jan Johansen «Se på mig» Svensk Se på meg 3 100
19 Danmarks flagg Danmark Aud Wilken «Fra Mols til Skagen» Dansk – 5 92
20 Slovenias flagg Slovenia Darja Švajger «Prisluhni mi» Slovensk Hør på meg 7 84
21 Israels flagg Israel Liora «Amen» (אמן) Hebraisk Amen (la det skje) 8 81
22 Maltas flagg Malta Mike Spiteri «Keep Me in Mind» Engelsk Ha meg i tankene 10 76
23 Hellas’ flagg Hellas Elína Konstantopoúlou «Pia prosevkhí» (Ποια προσευχή) Gresk Hvilken bønn? 12 68

Artister som har deltatt tidligere[rediger | rediger kilde]

Artist Land Deltok i Merknader
Arzu Ece Tyrkias flagg Tyrkia 1989 Del av musikkgruppen Pan.
Aléxandros Panají Kypros’ flagg Kypros 1989, 1991 Støttevokalist for Kypros ved begge anledninger.

Poengtavle[rediger | rediger kilde]

Tavlen er ordnet etter stemmerekkefølgen i finalen.[19]

Deltakerland Poenggivende land Sum Plass
Polens flagg Irlands flagg Tysklands flagg Bosnia-Hercegovinas flagg Norges flagg Russlands flagg Islands flagg Østerrikes flagg Spanias flagg Tyrkias flagg Kroatias flagg Frankrikes flagg Ungarns flagg Belgias flagg Storbritannias flagg Portugals flagg Kypros’ flagg Sveriges flagg Danmarks flagg Slovenias flagg Israels flagg Maltas flagg Hellas’ flagg
Polens flagg Polen 4 6 1 1 3 15 18
Irlands flagg Irland 1 5 1 5 3 3 5 1 10 1 5 4 44 14
Tysklands flagg Tyskland 1 1 23
Bosnia-Hercegovinas flagg Bosnia-Herc. 3 8 3 14 19
Norges flagg Norge 12 10 4 1 12 12 4 12 10 6 5 4 12 7 2 7 10 6 12 148 1
Russlands flagg Russland 10 6 1 17 17
Islands flagg Island 6 2 3 4 2 6 8 31 15
Østerrikes flagg Østerrike 2 3 6 4 8 4 10 5 2 4 10 2 7 67 13
Spanias flagg Spania 8 2 6 8 5 8 10 7 2 12 8 7 10 12 8 6 119 2
Tyrkias flagg Tyrkia 2 5 1 2 3 1 7 21 16
Kroatias flagg Kroatia 3 10 7 10 1 7 4 5 12 4 12 5 91 6
Frankrikes flagg Frankrike 7 5 8 6 8 10 2 3 10 6 1 2 3 6 8 7 2 94 4
Ungarns flagg Ungarn 2 1 3 22
Belgias flagg Belgia 1 7 8 20
Storbritannias flagg Storbritannia 5 1 4 1 12 12 7 7 10 5 7 5 76 10
Portugals flagg Portugal 4 1 5 21
Kypros’ flagg Kypros 1 3 5 4 2 5 1 12 8 3 8 5 4 6 4 8 79 9
Sveriges flagg Sverige 10 12 12 2 8 6 4 8 1 3 6 8 4 12 1 3 100 3
Danmarks flagg Danmark 3 7 7 3 12 10 7 7 6 3 3 6 12 6 92 5
Slovenias flagg Slovenia 4 8 5 6 7 1 3 2 8 10 5 3 7 3 2 10 84 7
Israels flagg Israel 10 7 8 6 4 5 4 12 8 2 10 5 81 8
Maltas flagg Malta 4 2 12 2 10 10 12 6 7 6 1 4 76 10
Hellas’ flagg Hellas 6 5 8 7 5 2 3 12 2 8 10 68 12

12 poeng[rediger | rediger kilde]

Hvert land ga 12 poeng til sin favoritt. Under er en oversikt over alle 12-poengere som ble avgitt under avstemningen.

Antall Mottakerland 12 poeng fra
6 Norges flagg Norge Hellas, Island, Polen, Portugal, Russland, Tyrkia
3 Kroatias flagg Kroatia Malta, Slovenia, Spania
Sveriges flagg Sverige Danmark, Irland, Tyskland
2 Danmarks flagg Danmark Norge, Sverige
Maltas flagg Malta Bosnia-Hercegovina, Kroatia
Spanias flagg Spania Belgia, Israel
Storbritannias flagg Storbritannia Frankrike, Østerrike
1 Kypros’ flagg Kypros Ungarn
Hellas’ flagg Hellas Kypros
Israels flagg Israel Storbritannia

Dirigenter[rediger | rediger kilde]

Mens Noel Kelehan var sjefdirigent, hadde de fleste landene med sin egen dirigent. Under er en liste over deltakerlandenes dirigenter, listet etter startrekkefølgen.[20]

Land Dirigent
Polens flagg Polen Noel Kelehan
Irlands flagg Irland Noel Kelehan
Tysklands flagg Tyskland Hermann Weindorf
Bosnia-Hercegovinas flagg Bosnia-Hercegovina Sinan Alimanović
Norges flagg Norge Geir Langslet
Russlands flagg Russland Mikhail Finberg
Islands flagg Island Frank McNamara
Østerrikes flagg Østerrike Michael F. Kienzl
Spanias flagg Spania Eduardo Leyva
Tyrkias flagg Tyrkia Melih Kibar
Kroatias flagg Kroatia Stipica Kalogjera
Frankrikes flagg Frankrike Michel Bernholc
Ungarns flagg Ungarn Miklós Malek
Belgias flagg Belgia Alec Mansion
Storbritannias flagg Storbritannia Mike Dixon
Portugals flagg Portugal Thilo Krassman
Kypros’ flagg Kypros Jórgos Theofánous
Sveriges flagg Sverige Anders Berglund
Danmarks flagg Danmark Frede Ewert
Slovenias flagg Slovenia Jože Privšek
Israels flagg Israel Gadi Goldman
Maltas flagg Malta Ray Agius
Hellas’ flagg Hellas Kharis Andreadis

Kommentatorer og poengopplesere[rediger | rediger kilde]

Poengopplesere[rediger | rediger kilde]

Hvert land hadde en talsperson som annonserte sitt lands poeng på engelsk eller fransk over satellitt.[21] Under er talspersonene i samme rekkefølge som under avstemningen.

  1. Polens flagg Polen – Jan Chojnacki
  2. Irlands flagg Irland – Eileen Dunne
  3. Tysklands flagg Tyskland – Carmen Nebel
  4. Bosnia-Hercegovinas flagg Bosnia-Hercegovina – Diana Grković-Foretić
  5. Norges flagg Norge – Sverre Christophersen
  6. Russlands flagg Russland – Marina Danielian
  7. Islands flagg Island – Áslaug Dóra Eyjólfsdóttir
  8. Østerrikes flagg Østerrike – Tilia Herold
  9. Spanias flagg Spania – Belén Fernández de Henestrosa
  10. Tyrkias flagg Tyrkia – Ömer Önder
  11. Kroatias flagg Kroatia – Daniela Trbović[22]
  12. Frankrikes flagg Frankrike – Thierry Beccaro[23]
  13. Ungarns flagg Ungarn – Katalin Bogya
  14. Belgias flagg Belgia – Marie-Françoise Renson[23]
  15. Storbritannias flagg Storbritannia – Colin Berry[24]
  16. Portugals flagg Portugal – Serenella Andrade
  17. Kypros’ flagg Kypros – Andréas Iakovídis
  18. Sveriges flagg Sverige – Björn Hedman[25]
  19. Danmarks flagg Danmark – Bent Henius[26]
  20. Slovenias flagg Slovenia – Miša Molk
  21. Israels flagg Israel – Daniel Pe'er
  22. Maltas flagg Malta – Stephanie Farrugia
  23. Hellas’ flagg Hellas – Fotini Giannoulatou[27]

Kommentatorer og sendinger[rediger | rediger kilde]

De fleste landene som overførte finalen, hadde kommentatorer som formidlet informasjon og hendelser direkte til seerne. Oversikt over kommentatorer under Eurovision Song Contest 1995:[28]

Kommentatorer og sendinger i deltakerlandene
Land Kringkaster Kanal Kommentator
Belgias flagg Belgia BRTN BRTN TV1 André Vermeulen[29]
RTBF RTBF1 Jean-Pierre Hautier[30]
Bosnia-Hercegovinas flagg Bosnia-Hercegovina RTV BiH TVBiH Ismeta Dervoz-Krvavac
Danmarks flagg Danmark Danmarks Radio DR TV Jørgen de Mylius[31]
Frankrikes flagg Frankrike France Télévision France 2 Olivier Minne[30]
Hellas’ flagg Hellas ERT ET1 Dafni Bokota[32]
Irlands flagg Irland RTÉ RTÉ 1 Pat Kenny
RTÉ Radio 1 Larry Gogan
Islands flagg Island RÚV Sjónvarpið Jakob Frímann Magnússon[33]
Israels flagg Israel IBA Kanal 1 Ingen kommentator
Kroatias flagg Kroatia HRT HRT 1 Aleksandar Kostadinov[34]
Kypros’ flagg Kypros RIK RIK 1 Evi Papamikhail[35]
Maltas flagg Malta PBS TVM Enzo Gusman
Norges flagg Norge NRK NRK Fjernsynet Annette Groth[5]
NRK P1 Stein Dag Jensen og Jahn Teigen[6]
Polens flagg Polen TVP TVP1 Artur Orzech[36]
Portugals flagg Portugal RTP Canal 1 Ana do Carmo[37]
Russlands flagg Russland ORT ORT Ingen kommentator[38]
Slovenias flagg Slovenia RTVSLO SLO1 Damjana Golavšek[39]
Spanias flagg Spania TVE La Primera José Luis Uribarri[40]
Sveriges flagg Sverige SVT TV2 Pernilla Månsson og Kåge Gimtell[41]
SR SR P3 og SR P4 Claes-Johan Larsson og Lisa Syrén[42]
Storbritannias flagg Storbritannia BBC BBC1 Terry Wogan[43]
BBC Radio 2 Ken Bruce[44]
Tyrkias flagg Tyrkia TRT TRT 1 Bülend Özveren
TRT Radyo 3 Canan Kumbasar
Tysklands flagg Tyskland ARD Erstes Deutsches Fernsehen Horst Senker[45]
Deutschlandfunk/NDR Radio 2 Peter Urban
Ungarns flagg Ungarn MTV MTV1 István Vágó[46]
Østerrikes flagg Østerrike ORF ORF 1 Ernst Grissemann[47]
Kommentatorer og sendinger i ikke-deltakende land
Land Kringkaster Kanal Kommentator
Australias flagg Australia SBS SBS TV Ukjent kommentator, sendt i opptak dagen etter[48]
Estlands flagg Estland Eesti Televisioon ETV Jüri Pihel[49]
Finlands flagg Finland Yle Yle TV1 Erkki Pohjanheimo og Olli Ahvenlahti[50]
Yle Radio Suomi Iris Mattila og Ossi Runne
Jugoslavias flagg FR Jugoslavia RTS RTS 3K Mladen Popović[51]
Nederlands flagg Nederland NOS Nederland 3 Paul de Leeuw[52]
Nord-Makedonias flagg Nord-Makedonia MRT MTV 1 Vlado Janevski
Sveits’ flagg Sveits TV DRS Schweiz 4 Heinz Margot[47][53]
TSR Suisse 4 Jean-Marc Richard[47][53]
TSI Svizzera 4 Joanne Holder[47][53]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Eurovision Song Contest Dublin 1995». eurovision.tv. 2017. Besøkt 18. august 2017. 
  2. ^ a b Henriksen, Arve (12. mai 1995). «Irsk TV-rekord». Aftenposten. 
  3. ^ «Med en halv milliard seere». Bergens Tidende. 12. mai 1995. 
  4. ^ Terry Wogan (13. mai 1995). «Eurovision Song Contest – britisk kommentar». BBC/RTÉ/EBU via YouTube. Besøkt 17. november 2017. 
  5. ^ a b Bakkemoen, Kurt (13. mai 1995). «De loser deg gjennom GP-kvelden». Verdens Gang. s. 61. 
  6. ^ a b «NRK P1 1995.05.13 : programrapport». urn.nb.no. Nasjonalbiblioteket/ NRK Radio. s. 36. Besøkt 18. august 2017. 
  7. ^ «Sverre Christophersen». IMDb. Besøkt 18. august 2017. 
  8. ^ O'Connor, John Kennedy (2007). The Eurovision Song Contest: The Official History. UK: Carlton Books. s. 140. ISBN 978-1-84442-994-3. 
  9. ^ «Norge klatrer». VG. 13. mai 1995. s. 58. 
  10. ^ Nærø, Sturle Scholz (13. mai 1995). «Skråsikker Løvland: – Vi vinner!». Aftenposten. s. 2. 
  11. ^ Nodeland, Erik (13. mai 1995). «Løvland lover norsk seier!». VG. s. 58. 
  12. ^ «Nocturne – lyrics». The Diggiloo Thrush. Besøkt 3. januar 2017. 
  13. ^ «Protest mot norsk vinnermelodi». Norsk Telegrambyrå. 14. mai 1995. 
  14. ^ «Sverige sutrer etter norsk GP-seier». Norsk Telegrambyrå. 14. mai 1995. 
  15. ^ Gimnes, Lasse (15. mai 1995). «Sura bror». VG. s. 12. 
  16. ^ Østbø, Stein (16. mai 1995). «– Plagiat!». VG. s. 50. 
  17. ^ «NRK arrangerer Melodi Grand Prix». Norsk Telegrambyrå. 16. mai 1995. 
  18. ^ «Final of Dublin 1995 - Eurovision Song Contest». eurovision.tv. Besøkt 14. september 2022. 
  19. ^ «Eurovision Song Contest 1995 – Scoreboard». eurovision.tv. Arkivert fra originalen 19. august 2017. Besøkt 18. august 2017. 
  20. ^ «And the conductor is …». And the Conductor Is. Besøkt 23. april 2017. 
  21. ^ «How the Eurovision Song Contest works | Eurovision Song Contest». eurovision.tv (engelsk). 18. mai 2019. Arkivert fra originalen 31. mai 2022. Besøkt 4. oktober 2022. 
  22. ^ «Pogledaj temu - SPOKESPERSONS». Forum.hrt.hr. 29. februar 2008. Arkivert fra originalen 14. mars 2012. Besøkt 10. august 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 14. mars 2012. Besøkt 18. august 2017. 
  23. ^ a b «Concours Eurovision de la Chanson • Consulter le sujet - Porte-paroles des jurys des pays francophones». Eurovision.vosforums.com. Arkivert fra originalen 13. november 2019. Besøkt 10. august 2012. 
  24. ^ Roxburgh 2020, s. 210–228.
  25. ^ Thorsson & Verhage 2006, s. 254–255.
  26. ^ «Forside». esconnet.dk. Arkivert fra originalen 24. mars 2012. Besøkt 10. august 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 24. mars 2012. Besøkt 18. august 2017. 
  27. ^ «Εκφωνητές της ΕΡΤ για τις ψήφους της Ελλάδας στην EUROVISION - Page 3». Retromaniax.gr. Arkivert fra originalen 11. september 2012. Besøkt 10. august 2012. 
  28. ^ «Eurovision Song Contest 1995 – full cast». imdb.com. Besøkt 18. august 2017. 
  29. ^ «Hasselt 2005: Jarige André Vermeulen verzorgt commentaar met Ilse Van Hoecke –». Eurosong.be. 25. oktober 2005. Besøkt 10. august 2012. 
  30. ^ a b Christian Masson. «1995 – Dublin». Songcontest.free.fr. Besøkt 10. august 2012. 
  31. ^ «Danske kommentatorer og pointsoplæsere». Esconnet.dk. Arkivert fra originalen 24. mars 2012. Besøkt 21. april 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 24. mars 2012. Besøkt 18. august 2017. 
  32. ^ «Η Δάφνη Μπόκοτα και η EUROVISION (1987–2004)». Retromaniax.gr. Arkivert fra originalen 12. september 2012. Besøkt 10. august 2012. 
  33. ^ Háskólabókasafn, Landsbókasafn Íslands - Tímarit.is (11. mai 1995). «Dagskrá – laugurdagur 13/5». timarit.is (islandsk). Morgunblaðið. s. 1, 4. Besøkt 27. oktober 2022. 
  34. ^ «Pogledaj temu – POVIJEST EUROSONGA: 1956–1999 (samo tekstovi)». Forum.hrt.hr. 15. mai 2009. Arkivert fra originalen 14. mars 2012. Besøkt 10. august 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 14. mars 2012. Besøkt 18. august 2017. 
  35. ^ Savvidis, Christos (OGAE Cyprus)
  36. ^ «Zobacz temat - Eurowizyjna gra». Eurowizja.Com.Pl. Arkivert fra originalen 23. mars 2012. Besøkt 10. august 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 23. mars 2012. Besøkt 18. august 2017. 
  37. ^ «Comentadores Do ESC - escportugalforum.pt.vu | o forum eurovisivo português». 21595.activeboard.com. Arkivert fra originalen 21. april 2012. Besøkt 10. august 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 21. april 2012. Besøkt 18. august 2017. 
  38. ^ «"ЕВРОВИДЕНИЕ" НАКОНЕЦ-ТО ПОКИНУЛО ИРЛАНДИЮ : - © Газета «Музыкальная правда» - 11 - Издательский Дом «Новый Взгляд» - Издательский Дом «Новый Взгляд» -». Издательский Дом «Новый Взгляд» (russisk). Besøkt 27. oktober 2022. 
  39. ^ «Gorenjski glas» (PDF). Gorenjski glas. 12. mai 1995. s. 16. Arkivert fra originalen (PDF) 20. juli 2022. Besøkt 27. oktober 2022. 
  40. ^ «Pogledaj temu - Eurosong komentatori». Forum.hrt.hr. Arkivert fra originalen 14. mars 2012. Besøkt 10. august 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 14. mars 2012. Besøkt 18. august 2017. 
  41. ^ «Infosajten.com». Infosajten.com. Arkivert fra originalen 18. juli 2012. Besøkt 10. august 2012.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 18. juli 2012. Besøkt 18. august 2017. 
  42. ^ Thorsson, Leif; Verhage, Martin (2006). Melodifestivalen genom tiderna : de svenska uttagningarna och internationella finalerna. Stockholm: Premium Publishing. s. 254–255. ISBN 91-89136-29-2. 
  43. ^ «Eurovision Song Contest – BBC One». genome.ch.bbc.co.uk. BBC Programme Index. Besøkt 27. oktober 2022. 
  44. ^ BBC Programme Index (13. mai 1995). «The Eurovision Song Contest – BBC Radio 2». genome.ch.bbc.co.uk. Besøkt 27. oktober 2022. 
  45. ^ «Eurovision Song Contest 1995». Ecgermany.de. Besøkt 10. august 2012. 
  46. ^ «Televízió – szombat május 13». Rádió és TeleVízió újság (ungarsk). MTVA Archívum. 8. mai 1995. Arkivert fra originalen 23. juli 2022. Besøkt 27. oktober 2022. 
  47. ^ a b c d «Freiburger Nachrichten 13. Mai 1995 — e-newspaperarchives.ch». www.e-newspaperarchives.ch (tysk). Besøkt 27. oktober 2022. 
  48. ^ «The Canberra Times (ACT : 1926 - 1995) - 14 mai 1995 - p30». Trove (engelsk). Besøkt 27. oktober 2022. 
  49. ^ «Post : rahva tõeline hääl 13 mai 1995 — DIGAR Eesti artiklid». dea.digar.ee. Besøkt 27. oktober 2022. 
  50. ^ «Selostajat ja taustalaulajat läpi vuosien? • Viisukuppila». Viisukuppila.fi. Besøkt 10. august 2012. 
  51. ^ «Nostalgični RTV press clipping». rtvforum.net. Arkivert fra originalen 29. september 2015. Besøkt 2. september 2015.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 29. september 2015. Besøkt 18. august 2017. 
  52. ^ «Welkom op de site van Eurovision Artists». Eurovisionartists.nl. Besøkt 10. august 2012. 
  53. ^ a b c «Programmes TV – Samedi 13 mai». Ringier – Scriptorium digitalt bibliotek. Cheseaux-sur-Lausanne: TV8. 11. mai 1995. s. 12–16. Besøkt 27. oktober 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Eurovision_Song_Contest_1995&oldid=24361205»