Finner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
For flere betydninger, se finne.

Finner er en østersjøfinsk folkegruppe med opphav i Finland. Mer enn 90 % av innbyggerne i Finland har finsk som morsmål.[1]

Den svenskspråklige minoriteten i Finland kalles finlandssvensker.

Folkenavnet «finner», som brukes på germanske språk, antas å komme av proto-germansk *fanþian-, «vandrere» eller «jegere».[2] Historisk har begrepet «finner» også vært brukt om samer. Det er derfor ikke sikkert hvem fenni og phinnoi som den romerske historikeren Tacitus nevner i Germania 100 år e.Kr., eller phinnoi, som geografen Ptolemaios nevner i Geographia 150 år e.Kr., egentlig viser til.[2][3]

Finnenes egennavn er suomalaiset, dannet av landskapsnavnet Suomi. Det siste leddet, avledet av finsk -lainen, uttrykker en tilhørighet.[4]

På norsk har «finne» tradisjonelt blitt brukt om enhver fra Finland.[4][5] Finlandssvenskene foretrekker å bruke «finner» utelukkende om de finsktalende, og «finlendinger» om alle fra Finland.[6][7][8]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ (no) «Finland» i Store norske leksikon
  2. ^ a b Carpelan, Christian. «finnar». Uppslagsverket Finland (svensk). Svenska folkskolans vänner. Besøkt 28. juli 2021. 
  3. ^ Whitaker, Ian (1980). «Tacitus' Fenni and Ptolemy's Phinnoi». The Classical Journal (engelsk). 75 (3): 215–224. ISSN 0009-8353. 
  4. ^ a b Farbregd, Turid og Seppinen, Hannele (red.) (2000). Finsk-norsk ordbok: Suomi-norja sanakirja. Oslo: Unipub forlag. s. 271. ISBN 82-7477-026-9. 
  5. ^ (no) finne i Det Norske Akademis ordbok
  6. ^ «Aktuelt ord: Finland». Språkrådet. 8. september 2016. Besøkt 17. februar 2021. 
  7. ^ Vinje, Finn-Erik (1979). Moderne norsk. Råd og regler for praktisk språkbruk (3 utg.). Oslo: Universitetsforlaget. s. 94. ISBN 82-00-01946-2. 
  8. ^ «finländare». Uppslagsverket Finland (svensk). Svenska folkskolans vänner. Besøkt 28. juli 2021.