Frederik IV av Slesvig-Holsten-Gottorp
| Frederik IV av Slesvig-Holsten-Gottorp | |||
|---|---|---|---|
 av David Klöcker von Ehrenstrahl | |||
| Født | 18. okt. 1671[1][2] Gottorp slott | ||
| Død | 19. juli 1702[1][2] (30 år) Slaget ved Kliszów | ||
| Beskjeftigelse | Aristokrat | ||
| Ektefelle | Hedvig Sophia av Sverige (1698–)[3] | ||
| Far | Christian Albrecht av Slesvig-Holsten-Gottorp | ||
| Mor | Frederikke Amalie | ||
| Søsken | Christian August av Slesvig-Holsten-Gottorp Marie Elisabeth av Slesvig-Holsten-Gottorp Sophie Amalie av Slesvig-Holsten-Gottorp | ||
| Barn | Carl Frederik av Slesvig-Holsten-Gottorp | ||
| Nasjonalitet | Hertugdømmet Holsten | ||
| Gravlagt | Slesvig domkirke | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Fredrik IV (dansk: Frederik IV, tysk: Friedrich IV.) (født 18. oktober 1671 på Gottorp, død 19. juli 1702 ved Kliszów) var hertug av Slesvig-Holsten-Gottorp fra 1694 til sin død. Han var sønn av hertug Christian Albrecht av Slesvig-Holsten-Gottorp og den danske prinsesse Frederikke Amalie.
Gottorpske raseriet[rediger | rediger kilde]
Han hadde et liv i stadig konflikt med Danmark. Da faren døde i 1695, forsterket han båndene til den svenske kongefamilien ved å gifte seg med sin kusine og Karl XIIs søster Hedvig Sophia av Sverige i 1698. Gjennom hustruen fikk hertugen et sterkt grep om sin svoger og fetter, den unge kongen av Sverige. Sammen hygget de seg frem til bryllupet med ville og farlige ablegøyer – episoder som siden har fått tilnavnet Det gottorpske raseriet. De to unge menn skal sammen ha ridd i galopp gjennom Stockholms gater og stjålet hatter og parykker av folk, slengt møbler ut av slottsvinduene samt kastet kirsebærkjerner på kongens ministre. Morskapen gjentok seg sommeren 1699, hvor en bjørn ble skjenket så full, at den falt ut av et vindu og ned i borggården.[4]
Tett militær kontakt med Sverige[rediger | rediger kilde]
I hjemlandet omdannet Frederik sine militære styrker til en kopi av de svenske. Han utstyrte dem med blå uniformer og vervet mange svenske offiserer og soldater. I realiteten integrerte Frederik IV sin hær i den svenske. Han oppførte befestninger i strid med tidligere inngåtte avtaler med Danmark.
Krigen i 1700 kunne ha utradert de gottorpske deler av hertugdømmene om det ikke hadde vært for stormaktenes intervensjon. Ved Altonaforliket i 1689 hadde de påtatt seg å være garanter for freden. Danmark-Norges nederlag var ydmykende.
Slaget ved Kliszów[rediger | rediger kilde]
Fredrik IV deltok i sin svoger Karl XIIs polske felttog under den store nordiske krig,[5] hvor de hadde til hensikt å få avsatt August den sterke. Polakkene og deres forbundsfeller fra Sachsen hadde gjort inntog i svensk Livland med byen Riga. Hertugen av Slesvig-Holsten-Gottorp falt under slaget ved Kliszów den 9. juli 1702.
Ettermæle[rediger | rediger kilde]
Frederik holdt av det militære liv, men han var også den siste, store representant for det gottorpske huset, med en fyrstelig fremtreden. Han var en venn av musikk og jakt, stolt og lidenskapelig med store tanker omkring absolutismen – den foretrukne styreform i hans samtid. Etter ekteskapet lot han i årene 1698–1703 oppføre den barokke sydfløyen på Gottorp slott.[6] Han etterlot seg hustruen samt den to år gamle sønnen Carl Frederik, som skulle føre kampen for gottorpsk selvstendighet videre. Frederik ble begravet i fyrstegravkammeret i Slesvig domkirke.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Dansk biografisk leksikon, oppført som Frederik 4., Dansk Biografisk Leksikon-ID Frederik_4._-_hertug[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage, oppført som Friedrich IV von Holstein-Gottorp, Duke of Holstein-Gottorp, The Peerage person ID p10933.htm#i109326, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p10933.htm#i109326, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Massie, Robert K.: Peter the Great, 1986, s. 317
- ^ Heiberg, Steffen i: Gottorp - et fyrstehof i 1600-tallet, Gyldendal, 2002
- ^ Friedrich IV, Neue deutsche Biographie. Besøkt 12. mai 2014