George Martin
| George Martin | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | George Henry Martin 3. jan. 1926[1][2][3][4]  Highbury | ||
| Død | 8. mars 2016[1][2][3][4] (90 år) Coleshill[5] | ||
| Beskjeftigelse | Arrangør, komponist, dirigent, audioingeniør, musiker, plateprodusent | ||
| Utdannet ved | Guildhall School of Music and Drama | ||
| Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927) (avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927) Storbritannia | ||
| Medlem av | George Martin & His Orchestra (dirigent)[6] Ray Cathode | ||
| Utmerkelser | 7 oppføringer
Kommandør av Order of the British Empire
Grammy Trustees Award (1996) Knight Bachelor James Joyce-prisen Grammy Award for Album of the Year (1968) (for: Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band, sammen med: The Beatles) Æresdoktor ved Berklee College of Music[7] Rock and Roll Hall of Fame (1999)[8] | ||
George Martin (født 3. januar 1926, død 8. mars 2016[9][10]) var en britisk musikkprodusent som er kjent for sine arrangementer på nær samtlige The Beatles-plater. Av denne grunn fikk han tilnavnet «den femte Beatle». Han ble utnevnt til Knight Bachelor som anerkjennelse for sine tjenester og bidrag til musikkindustrien og populærkulturen. Han var også kommandør av Order of the British Empire. George Martin var far til Giles Martin, som også produserer musikk.
Karriere[rediger | rediger kilde]
Første år[rediger | rediger kilde]
George Martin ble født i Holloway i London i England. Hans far var snekker, og han vokste opp uten musikalsk skolering, men lærte seg å spille piano på gehør. I en alder av 16 år startet han sitt eget skoleband, George Martin and His Four Tune Tellers. I årene 1943–1946 var han var i flyvåpenet, Fleet Air Arm, hvor han observerte fly og steg til graden løytnant. Han ble utdannet ved høyskolen Bromley County School og tok universitetsutdannelse i musikk på Guildhall School of Music, London. Martin har vært gift to ganger, først med Sheena Chisholm i årene 1948 til 1965, siden med Judy Lockhart Smith fra 1966. Han har i alt fire barn, to med hver av sine koner.
Martin ble ansatt i plateselskapet EMI i 1950, hvor han ble assistent for direktøren, ansvarlig for den klassiske avdelingen, og jobbet med jazzmusikere som Stan Getz og Judy Garland, før han ble administrerende direktør for labelet Parlophone, et underselskap av EMI i 1955. Her produserte han en serie med såkalte komiske plater med artister som Peter Ustinov, Dudley Moore, Peter Sellers og Rolf Harris.
George Martin har uttalt at hans største profesjonelle feiltagelse var at han ikke ga Tommy Steele platekontrakt.
The Beatles[rediger | rediger kilde]
George Martin hadde The Beatles til prøvespilling etter at rockegruppen var blitt avvist av plateselskapet Decca. Martin ble overbevist om gruppens potensial og ga den en kontrakt, selv om hans opprinnelige reaksjon var at «de var temmelig forferdelige». Dette ble begynnelsen på et langt samarbeid.
«Jeg fikk rollen som skolelæreren, strengere, tøffere, bedre utdannet, og The Beatles var de elevene jeg måtte forme», har han sagt.
Orkesterarrangementer[rediger | rediger kilde]
Nesten all den musikken som ble arrangert for orkester, ble skrevet og dirigert av Martin i samarbeid med gruppen. Et eksempel er «Penny Lane», hvor Martin jobbet sammen med Paul McCartney med en solo for piccolotrompet. McCartney nynnet melodien, og Martin skrev ned notene.
Annet arbeid[rediger | rediger kilde]
Andre av George Martins bidrag er «Eleanor Rigby», hvor han arrangerte og dirigerte en dobbel strykekvartett. Selv var han svært fornøyd med strykekvartettarrangementet i «Yesterday», og hans egen favoritt er hornsoloen i «For No One».
Ved siden av sitt arbeid med The Beatles, som involverte både gruppen og de enkelte musikernes soloprosjekter, har George Martin produsert album for andre musikere, inkludert grupper fra USA. Han er også en anerkjent komponist av filmmusikk, blant annet til Beatles-filmen Yellow Submarine og James Bond-filmen Live And Let Die, hvor forøvrig Paul McCartney skrev og sang tittelmelodien.
Siste arbeid[rediger | rediger kilde]
I 1965 dannet George Martin et selskap sammen med tre andre musikkprodusenter, og fire år senere begynte byggingen av et innspillingskompleks i det sentrale London, Air Studios'.
Etter at The Beatles ble oppløst i 1970 begynte Martin å dele sin tid mellom USA og England. Han startet sitt eget firma for musikkutgivelser, George Martin Music, og spilte inn musikk med en rekke artister, blant annet Mahavishnu Orchestra med London Symphony Orchestra, syv album med gruppen America, to album med Jeff Beck – Blow by Blow og Wired, soloalbum med Kenny Rogers, Gary Brooker (fra Procol Harum), Neil Sedaka, Jimmy Webb, UFO, Cheap Trick og Ultravox. I England produserte han to album for Paul McCartney – Tug of War og Pipes of Peace.
George Martin hadde overoppsynet med etterproduksjonen av albumet The Beatles Anthology-prosjektet i 1994 og 1995, men trakk seg tilbake da han begynte å tape hørselen. Han overlot arbeidet til komponisten og produsenten Jeff Lynne (fra ELO).
Martin ble hedret med en plass i Rock and Roll Hall of Fame i 1999.
George Martin ga ut samlealbumet Love i 2006 sammen med Ringo Starr og Paul McCartney fra The Beatles. Det inneholder eldre sanger som er mikset og satt sammen på nytt. Plata mottok gode kritikker.
In My Life[rediger | rediger kilde]
I 1998 utga George Martin ut CD-en In My Life. Her hadde han samlet en rekke instrumentalister, sangere og ikke-syngende vokalister. CD-en er variasjoner over kjente Beatles-sanger:
Sangene[rediger | rediger kilde]
- «Come Together» – Robin Williams & Bobby McFerrin
- «A Hard Day's Night» – Goldie Hawn
- «A Day in the Life» – Jeff Beck
- «Here, There, and Everywhere» – Céline Dion
- «Because» – Vanessa Mae
- «I Am the Walrus» – Jim Carrey
- «Here Comes the Sun» – John Williams
- «Being for the Benefit of Mr. Kite» – Billy Connolly
- «The Pepperland Suite» – George Martin
- «Golden Slumbers/Carry That Weight/The End» – Phil Collins
- «Friends and Lovers» – George Martin
- «In My Life» – Sean Connery
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Musicalics, oppført som George Henry Martin, Musicalics komponist-ID 92708[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 14012473q[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som George Henry Martin, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id martin-george-henry, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Discogs, Discogs artist-ID 259769, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.swindonadvertiser.co.uk[Hentet fra Wikidata]
- ^ besøkt 14. januar 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ offisielt nettsted college.berklee.edu[Hentet fra Wikidata]
- ^ Rock and Roll Hall of Fame-ID george-martin[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://www.aftenposten.no/kultur/Den-femte-Beatle-er-dod-8387134.html
- ^ http://www.bbc.com/news/entertainment-arts-35761464
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) George Martin – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) George Martin på Internet Movie Database
- (da) George Martin på Filmdatabasen
- (en) George Martin hos The Movie Database
- (en) George Martin på Discogs
- (en) George Martin på MusicBrainz
- (en) George Martin på Spotify
- (en) George Martin på Songkick
- (en) George Martin på AllMusic
- (en) George Martin Music
- (no) Den norske Beatles-klubben