Grantown-on-Spey
| Grantown-on-Spey | |||
|---|---|---|---|
| Skotsk gælisk: Baile Ùr nan Granndach | |||
 Vinter i Grantown-on-Spey | |||
| Land |  Storbritannia | ||
| Konst. land |  Skottland | ||
| Region: | Highland | ||
| Status | By (town) | ||
| Befolkning | 2 440 (2020) | ||
| Høyde o.h. | 220 meter | ||
| Postkode: | PH26 | ||
 Grantown-on-Spey 57°19′45″N 3°36′32″V | |||
Grantown-on-Spey (skotsk-gælisk: Baile Ùr nan Granndach) er en by i regionen Highland i Skottland, historisk sett innenfor fylket Moray. Byen ligger et lavt platå ved Freuchie ved siden av elven Spey i den nordlige kanten av fjellet Cairngorm, omtrent 32 km sør-øst for Inverness (56 km med vei). Byen har en beregnet befolkning på 2440 innbyggere i 2020.[1]
Byen ble grunnlagt i 1765 som en planlagt bosetning og ble opprinnelig kalt Grantown etter den skotske adelsmannen James Grant.[2] Tillegget «on Spey» ble lagt til av byrådet i 1898. Byen har flere verneverdige bygninger fra 1700- og 1800-tallet, inkludert flere store hoteller og fungerer som et regionalt senter for turisme og tjenester i området Strathspey.
Historie[rediger | rediger kilde]
Byen ble grunnlagt i 1765 i begynnelsene av den industrielle revolusjonen for å oppmuntre til både markedsføre av landbruk og håndverk, samt for å øke lokale landverdier og for å redusere arbeidsledighet og emigrasjon.[3][4]Dette var en del av en bredere innsats for sosiale og økonomiske forbedringer forårsaket av noen progressive godseiere etter tiårene med fred i kjølvannet av den jakobittiske oppstanden i 1745.[3]
Under ledelse og midler fra grunneieren James Grant, skulle stedet som ble valgt for byen være en kilometer fra hans eget gods og residens Castle Grant og formet med et område til en markedsplass (kjent som Square), med hovedgate som fører sørvestover, og med store tomter. til salgs i 200 yards (182.8 m) lengde i rett vinkel mot veien.[3][4] Gamle Grantown, en tidligere liten landsby i nærheten av Grants slott, ble revet og den lokale bekken Kylintra Burn ble omdirigert for å bli den lokale vannkilden.[4] Den nye byen ble annonsert i aviser og andre steder som et sted nær gårder, skog og steinbrudd. Personer og bedrifter ble invitert til å søke om leiekontrakter.[3]
Den offisielle åpningsseremonien for den nye byen fant sted den 12. juni 1766, med en prosesjon og feiringsfest.[3] I 1768 ble byen ansett som etablert og de første bygningene var konstruert.[3] I 1787 ble det rapportert at over 300 innbyggere bodde i Grantown.[6] For å hjelpe til med produksjonen betalte Grant for byggingen av flere små fabrikker, linproduksjonshus og en blekeplass.[4] I løpet av denne perioden ble det også bygget nye sideveier, broer, et byhus og fengsel.[4]
I 1800 hadde byen vokst nok til å tilfredsstille etterspørselen etter en ny kirke, og i 1803 ble Inverallan Church bygget (opprinnelig kalt Grantown Church), og erstattet i seg selv en eldre Inverallan Church (som sies å ha datert til middelalderen).[3][5] Kirken ble gjenoppbygd på 1880-tallet. I 1841 hadde Grantown en befolkning på rundt 1000.[6] På 1860-tallet hadde linproduksjonen gått ned og Grantown fungerte først og fremst som en markedsby for det omkringliggende jordbruksdistriktet, og deretter begynte turismen å utvikle seg i løpet av sen viktoriansk tid.[4] Dronning Victoria og prins Albert bodde en natt på Grant Arms Hotel den 4. september 1860.[4][7] I 1863 ble det rapportert at Grantown hadde 21 kjøpmenn, to banker, tre vertshus (Grant Arms, Black Bull og New Inn) og flere butikker, sammen med den nyåpnede jernbanen Strathspey Railway.[4] I 1898 ble Grantown gitt status burgh og «on Spey» ble lagt til navnet på byen av byrådet.[6]
I 1900 bestod hovedgaten, High Street, av en rekke kommersielle butikker, inkludert en jernvarehandel, papirhandler, kiosk, fotograf, kunststudio og flere klesbutikker som solgte tartan, tweed og strikkevarer.[6] I 1902 hadde turismen vokst betydelig til byen og regionen, og sto for mye av dens etterfølgende utvikling og vekst i det 20. århundre.[6]
Byens krigsminnesmerke for den første verdenskrig ble reist i 1921 i form av en granittsøyle, designet av den skotske arkitekten Alexander Marshall Mackenzie. Etter den andre verdenskrig ble tapstallene fra denne krigen lagt til i 1945.[8][9] I 1965 hadde byen en befolkning på i underkant av 1600 personer og kunne også ta imot 800 besøkende og turister i overnatting.[4]
I 2015 feiret byen sitt 250-årsjubileum med feiringer og en piknik med mat som ble spist på 1700-tallet.[10] I 2016 ble det holdt en sarrangement med en veldedighetsinnsamling for å hedre byens linproduksjonshistorie.[10]
Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Grantown-on-Spey (United Kingdom)», City Population
- ^ Mills, A.D. (2011): A Dictionary of British Place Names. Oxford: Oxford University Press. ISBN 9780199609086.
- ^ a b c d e f g Geddes, Arthur (1945): «The foundation of Grantown-On-Spey», Scottish Geographical Magazine. 61 (1): 19–22.
- ^ a b c d e f g h i Woolmer, Heather (1970): «Grantown-on-Spey: an eighteenth-century New Town»[død lenke], The Town Planning Review. 41 (3): 237–249.
- ^ «Inverallan Church history», Strathspey Kirks.
- ^ a b c d Glen, Ann (2009): Old Grantown to Aviemore - Upper Strathspey. Catrine: Stenlake Publishing. ISBN 9781840334593. s. 4.
- ^ «Grant Arms Hotel, Grantown on Spey». Ambailie Highland History and Culture
- ^ Glen, Ann (2009): Old Grantown to Aviemore - Upper Strathspey. Catrine: Stenlake Publishing. ISBN 9781840334593. s. 7.
- ^ "The Square, War Memorial (Category B Listed Building) (LB34063), Historic Environment Scotland
- ^ a b «Grantown on Spey to mark its linen-making roots», BBC News.
- ^ «Quick facts», BBC
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
(en) Grantown-on-Spey – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en)
Grantown-on-Spey hos Wikivoyage - Strathspey and Badenoch Herald – den lokale ukentlige avisen
- Grantown Museum
