Gresskar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gresskar
Nomenklatur
Cucurbita
L., 1753
Populærnavn
gresskar,
graskar
Hører til
gresskarfamilien,
Cucurbitales,
Rosidae
Økologi
Antall arter: ca. 800
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Sør- og Mellom-Amerika
Inndelt i

Gresskar er en frukt fra planteslekten Cucurbita som tilhører gresskarfamilien. Det finnes ca. 20 arter, men den mest kjente er kjempegresskar (Cucurbita maxima) med sin store størrelse og klare oransje farge.

Matlaging[rediger | rediger kilde]

Gresskar kan fint brukes i matlagingen. På grunn av konsistensen er det ikke så vanlig å spise gresskar i rå form. Det er vanligere at gresskar stekes, kokes eller dampes. Om man heller melk og sirup ned i et gresskar og rører rundt så vil det etter hvert danne seg en velsmakende pudding. Gresskar brukes også i blant annet suppe, salat, marmelade, pai, puré, scones og kake.

En samling kjempegresskar på rundt 60-70 kg

Halloween[rediger | rediger kilde]

Bruken av gresskar går igjen i mange tradisjoner rundt om i verden. De brukes som oftest ved feiring av halloween i USA, der man tar ut fyllet, skjærer ut grimaser i skallet og legger stearinlys eller elektriske glødelamper i gresskaret. Dette er en gammel tradisjon som stammer fra det keltiske samfunnet og som ble bragt med til USA av emigrerende irer.

Størrelse[rediger | rediger kilde]

Et utvalg gourds, dekorative minigresskar

Gresskar finnes nær sagt i alle størrelser. Mini-gresskar, i USA ofte kalt gourds, er på størrelse med pærer, mens kjempegresskar er en populær grønnsak å dyrke blant dem som har hang til å sette rekorder. Verdensrekorden innehar tyskeren Mathia Willemijn. 9. oktober 2016 under en europeisk innveiing, presenterte han ett gresskar på hele 1190,5 kg.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]