Hanne Krogh

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hanne Krogh
Hanne Krogh på Festplassen i Bergen.
John Erling Blad (2010)
Født24. jan. 1956[1]Rediger på Wikidata (68 år)
Oslo (Norge)[2]
BeskjeftigelseSanger, skuespiller, sangtekstforfatter, plateartist Rediger på Wikidata
BarnSverre Krogh Sundbø[3]
Amalie Krogh Sundbø
NasjonalitetNorge
Medlem avBobbysocks (1983–1988) (sanger)
Just 4 Fun
UtmerkelserSpellemannprisen i underholdning (1992) (for: Ta meg til havet)
Kongens fortjenstmedalje i gull (2022)
Musikalsk karriere
SjangerPopmusikk
InstrumentVokal
Aktive år1970–
Nettstedhttp://www.hannekrogh.com/
IMDbIMDb
Hanne Krogh på Commons

Hanne Krogh (født 1956) er en sanger, skuespiller, låtskriver, programleder og gründer.

Hanne Krogh er en av Norges mestselgende artister gjennom tidene[4] – med over to millioner solgte album i hjemlandet.[5] Hun spilte hovedrollen som Sonja[6] i en av de mest sette norske filmene, Reisen til Julestjernen i 1976.[7] Krogh har vunnet flere spellemannspriser. I 1985 vant hun og Elisabeth Andreassen sangkonkurransen Eurovision Song Contest med sangen «La det swinge». Etter dette mottok duoen utmerkelsen Årets Peer Gynt, som Stortinget gir til den som i størst grad har fremmet landet internasjonalt.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Hanne Krogh gikk på Hartvig Nissens skole.[8]

Debuten[rediger | rediger kilde]

Hun platedebuterte som 14-åring i 1970 med singlen Lukk opp min dør, etter å ha prøvesunget for Arne Bendiksen. Året etter vant hun den norske Melodi Grand Prix-finalen med melodien «Lykken er» og representerte Norge i den internasjonale finalen i Irland. Hun opptrådte i TV-show i Tyskland og rundt om i Norden og spilte inn «Lykken er» både på norsk, svensk og tysk. Etter flere plateutgivelser valgte hun å trekke seg bort fra platebransjen noen år, og hun søkte seg inn på Nissen gymnas der hun tok skuespillerutdannelse. Dette førte til hovedrollene i spillefilmene Crash og ikke minst klassikeren Reisen til Julestjernen der hun spilte Sonja. Filmen settes fortsatt opp på norske kinoer hvert år ved juletider og sendes på NRK1 på julaften.

Comeback[rediger | rediger kilde]

I 1978 gjorde hun et comeback med LP-en Hanne Krogh. Samme år ble hun spurt om å gjøre en norsk versjon av den finske sangen «Höstvisa» med melodi av Erno Tauro og tekst av Tove Jansson, som hun oversatte til norsk. Denne gikk til topps på Norsktoppen og ble den mest ønskede sangen i radioprogrammet Ønskekonserten. Dermed var comebacket et faktum, og de påfølgende årene spilte hun inn flere LP-plater. I 1983 samlet hun sine personlige julefavoritter som hun gav ut på LP-en Julens vakreste. Den har siden utgivelsen solgt nær en halv million eksemplarer og er fortsatt i handelen.

Duoen «Bobbysocks»[rediger | rediger kilde]

I 1984 tok hun kontakt med norsk/svenske Elisabeth Andreassen, og sammen dannet de duoen Bobbysocks. De ga samme år ut sin første LP, som besto av swing-låter med harmonisang samt flere pop-låter signert bl.a. Rolf Løvland. I 1985 ble Løvland invitert av NRK til å skrive et bidrag til årets norske Melodi Grand Prix, og han skrev «La det swinge» til Bobbysocks, som vant både den norske finalen og Eurovision Song Contest 1985, som ble holdt i Göteborg.

I Norge var det en svært populær seier. Det var første gang en norsk artist vant konkurransen, og den påfølgende jubelturnéen i Norge satte 34 publikumsrekorder, og nærmere 50 000 mennesker møtte frem i Nygårdsparken i Bergen. De turnerte i 16 land, solgte flere millioner plater og var nummer én på hitlistene i åtte land.

Soloartist[rediger | rediger kilde]

I 1988 la Bobbysocks opp og utga en siste LP, innspilt i Los Angeles. Krogh gikk så i studio med Bjørn Eidsvåg og Håkon Iversen som produsenter. Resultatet ble en litt mer lavmælt plate kalt Hanne. Platen fikk svært positiv omtale og inneholdt låter som Det er tent et lys, Gi meg ikke din styrke og Vakker når du sover.

Kvartetten «Just 4 Fun»[rediger | rediger kilde]

Tidlig på 90-tallet ble hun med i kvartetten Just 4 Fun sammen med Eiríkur Hauksson, Marianne Antonsen og Jan Groth. Gruppen spilte 60-tallsmusikk og ga ut LP-en Ren 60. Resultatet ble 30 uker på hitlistene og et salg på over 50 000 eksemplarer.

I 1991 ble den norske finalen i Melodi Grand Prix 1991 avlyst, men gruppen ble spurt av NRK om å representere Norge i Eurovision Song Contest 1991. Gruppen takket ja og stilte med låten Mrs. Thompson skrevet av Dag Kolsrud.

Albumet Ta meg til havet[rediger | rediger kilde]

I 1992 spilte Hanne Krogh inn live-platen Ta meg til havet i hjembyen Haugesund. Platen inneholdt eldre og flere nyskrevne låter. Krogh debuterte her som komponist med låten Ikke gi deg jente som omhandlet hennes egen bestemor. Rolf Løvland bidro med Jeg kan se en stjerne falle, som flere norske grupper har laget cover-innspilling av i ettertid. Platen fikk Spellemannprisen i 1993 og la grunnlaget for en turné over hele landet.

Barneplater[rediger | rediger kilde]

Etter å ha fått sitt siste barn i 1993 begynte hun å spille inn Alf Prøysens viser. Pete Knutsen arrangerte låtene, og platen Prøysens barnesanger solgte over 100 000 allerede første året og ble nominert til Spellemannprisen. Dette banet vei for flere barneplater.

Tidlig på 1970-tallet hadde forfatteren Thorbjørn Egner valgt seg ut Krogh til å gestalte forskjellige skikkelser når han skulle regissere musikk-eventyrene sine for TV og plate. På slutten av 1990-tallet ga hun ut albumet Egners barnesanger, som etterhvert kom til å selge over 60 000 CD-plater og kassetter. Sist ut i Kroghs barnemusikk-serie var Sanger fra barnas skattkammer i 2002.

38 av disse sangene er nå tilgjengelige - fysisk og elektronisk - på samlealbumet Barnas Nasjonalskatt.

Albumet Vestavind[rediger | rediger kilde]

I 1998 ga hun ut albumet Vestavind, der hun selv hadde skrevet sangtekstene som var inspirert av utvandringen til Amerika rundt år 1900 og om lengselen mot vest. I årene ga hun konserter med fragmenter fra Vestavind.

TV-programmet Det store korslaget[rediger | rediger kilde]

Våren 2009 samlet Krogh et tyve personer stort kor fra hjembyen Haugesund for å være med i TV2-programmet Det store korslaget. Hennes «Team Hanne» vant konkurransen og feiret seieren bl.a. med en jubelturné på vestlandet, opptredener i USA og CD-utgivelsen «Reis meg opp», som kom i desember samme år. Pengepremien på en halv million kroner bidro til å opprette Team Hanne Kulturstipend, som har som formål å stimulere unge kunstnere til å utvikle ferdigheter som kan bidra til å øke regionens kreative aktivitet, oppfordre ungdom til å satse på sitt talent og styrke den kunstneriske kompetansen på Haugalandet. Team Hanne Kulturfond delte i 2010 ut et stipend på inntil 100 000 kroner til en ung kunstner som er under 25 år. Kandidaten må ha vist et uvanlig talent innenfor sin kunstgren, som kan være musikk, dans, teater, litteratur, billedkunst, film og lignende.

Konsertrekken Hannes jul[rediger | rediger kilde]

Siden slutten av 1980-tallet har Krogh turnert landet rundt ved juletid med sine julekonserter. Hun samarbeider med lokale kor på de forskjellige konsertene, som hvert år fyller kirkene over hele landet. Hanne Krogh holder hvert år rundt hundre konserter rundt om i landet.

Hederspriser[rediger | rediger kilde]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Familie[rediger | rediger kilde]

Hanne Krogh er gift med journalist Trygve Sundbø, og mor til programleder Sverre Krogh Sundbø og skuespiller Amalie Krogh Sundbø.[10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Internet Movie Database, besøkt 8. august 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Internet Movie Database, besøkt 20. november 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.dagbladet.no[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ href=, <a (23. november 2006). «Krogh til Målselv og Salangen». ht.no. Arkivert fra originalen 23. juni 2021. Besøkt 13. september 2020. 
  5. ^ «De nominerte til Rockheim Hall of Fame 2020 - Rockheim». rockheim.no (norsk). Besøkt 13. september 2020. 
  6. ^ Krogh, Hanne; Risan, Knut; Børsum, Bente; Larsen, Ingrid (3. desember 1976). «Reisen til julestjernen». Norsk Film. Besøkt 13. september 2020. 
  7. ^ «Nypremiere på klassiske «Reisen til julestjernen»». www.rb.no (norsk). 7. desember 2001. Besøkt 13. september 2020. 
  8. ^ Rygg, Maja Lise Rønneberg (1999). Hartvig Nissens skole 150 år: 1849–1999. Oslo. 
  9. ^ «Tildelinger av ordener og medaljer - Det norske kongehus». Kongehuset. Besøkt 23. oktober 2022. «Artist Hanne Krogh Sundbø, Oslo, er tildelt Kongens Fortjenstmedalje» 
  10. ^ «- Jeg elsker henne, hun er en gud». Se og Hør (norsk). 9. november 2021. Besøkt 20. april 2022. «Denne gangen var det imidlertid skuespiller Amalie Krogh Sundbø (28), datteren til Hanne Krogh, som skulle gå inn i hovedrollen som Sonja. Noe flere av gjestene gledet seg til å se.» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Utmerkelser og prestasjoner
Forrige vinner:
 Herreys
med «Diggi-loo diggi-ley»  		Vinner av Eurovision Song Contest
(1985, som del av Bobbysocks)
 Neste vinner:
 Sandra Kim
med «J'aime la vie» 
Forgjenger:
 Kirsti Sparboe
med «Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli»  		Norge i Eurovision Song Contest
 Etterfølger:
 Grethe Kausland og Benny Borg
med «Småting» 
Forgjenger:
 Dollie de Luxe
med «Lenge leve livet»  		Norge i Eurovision Song Contest
(1985, som del av Bobbysocks)
 Etterfølger:
 Ketil Stokkan
med «Romeo» 
Forgjenger:
 Ketil Stokkan
med «Brandenburger Tor»  		Norge i Eurovision Song Contest
(1991, som del av Just 4 Fun)
 Etterfølger:
 Merethe Trøan
med «Visjoner» 
Forgjenger:
 Hanne Krogh
med «Lykken er»  		Vinner av Melodi Grand Prix
 Etterfølger:
 Ola Neegaard, Inger Lise Rypdal, Stein Ingebrigtsen og Gro Anita Schønn/Bendik Singers
med «Å, for et spill» 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hanne_Krogh&oldid=24153179»