Harstad
| Harstad kommune Hársttáid suohkan | |||
|---|---|---|---|
 | |||
|
| |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Troms | ||
| Status | kommune | ||
| Innbyggernavn | harstadværing | ||
| Grunnlagt | 1. januar 1904 | ||
| Adm. senter | Harstad | ||
| Areal – Totalt – Land – Vann | 445,21 km²[3] 428,42 km²[2] 16,79 km²[2] | ||
| Befolkning | 24 989[4] (2023) | ||
| Bef.tetthet | 58,33 innb./km² | ||
| Antall husholdninger | 11 426 | ||
| Høyde o.h. | 62 meter | ||
| Kommunenr. | 5503 | ||
| Høyeste topp | Sætertinden (1094,7 moh.)[1] | ||
| Nettside | nettside | ||
| Politikk | |||
| Ordfører | Kari-Anne Opsal (Ap) (2019, 2023) | ||
 Harstad 68°47′56″N 16°32′21″Ø | |||
Harstad (på nordsamisk Hárstták[5]) er nest største kommune i Troms, etter folketall. Kommunen hadde 24 989 innbyggere per september 2023,[4] hvorav 21 289[6] bor i kommunesenteret, tettstedet Harstad. Kommunen har en vekst i folketallet på omkring 2 % per tiår.
Harstad by er tredje størst i Nord-Norge etter folketall. Storregionen Midtre Hålogaland med Lofoten (Svolvær), Vesterålen (Sortland), Harstadregionen og Ofoten (Narvik) utgjør Nord-Norges tettest befolkede område med omkring 120 000 innbyggere.
Kommunen omfatter den nordøstlige delen av Hinnøya, og fra 1. januar 2013 også tidligere Bjarkøy kommune.[7][note 1] Harstad grenser til Senja i nordøst, Andøy ute på Andfjorden i nordvest, Kvæfjord i vest og Tjeldsund i sør. I sørøst forbinder Tjeldsundbrua Hinnøya med fastlandet over Tjeldsundet, og i øst ligger Vågsfjorden hvor Harstad grenser til Ibestad.
Selve byen ligger nordøst på Hinnøya. Her møtes den nord- og sørgående Hurtigruten hver morgen. Det går hurtigbåt mellom Harstad, Finnsnes og Tromsø flere ganger daglig; ruta er en av landets største i antall passasjerer. Fra bysentrum til Harstad-Narvik lufthavn er det en veistrekning på 44 km.
Geografi[rediger | rediger kilde]
Mesteparten av Harstad kommune ligger på Hinnøya som er Norges største øy. Kommunen omfatter dessuten en rekke tilgrensende øyer. Nord i kommunen ligger øyene Grytøya, Bjarkøya, Sandsøya, Helløya, Flatøya og Krøttøya, i tillegg til en rekke småøyer mellom Andfjorden i nordvest og Vågsfjorden i øst. Blant disse er Kjeøya, Litje Kjeøya, Kjøtta, Kjøttakalven, Åkerøya, Russeholmen, Måga, Svartskjæret, Litje Tjuvholmen, Store Tjuvholmen, Laukholmen, Arnøya, Store Rogla, Litje Rogla og Gressholman.
Hele kommunen ligger i Troms. Den grenser til Senja i nordøst, Andøy ute i Andfjorden i nordvest, Kvæfjord i vest og Tjeldsund i sør. I sørøst forbinder Tjeldsundbrua Hinnøya med Skånland i Tjeldsund og fastlandet over Tjeldsundet, og i øst ligger Vågsfjorden hvor Harstad grenser til Ibestad. Harstad sentrum ligger på den nordøstlige delen av Hinnøya og er øyas eneste by. Sætertinden er Harstads høyeste fjell med sine 1094,7 meter over havet[1] og ligger ovenfor Sandtorg, helt sør i kommunen. På Grytøya ligger Nona, som er 1012 meter høyt.
Klima[rediger | rediger kilde]
Harstad har midnattssol fra 22. mai til 18. juli og mørketid fra 30. november til 12. januar.
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kultur[rediger | rediger kilde]
Lokalaviser[rediger | rediger kilde]
Byen og omlandet har lokalavisene Harstad Tidende (1887–) og iHarstad (2020-).Tidligere utkom avisene Haalogaland (1902–1954), Folkeviljen (1917–1956),Hålogaland Avis (2011-2015), Dagens Nyheter (1924–1931) og Bladet Harstad (1996–2000).
Tusenårssted[rediger | rediger kilde]
Trondenes er kommunens tusenårssted, vedtatt i kommunestyremøte 29. april 1999. Området har bygninger fra gammel og ny tid, og fornminner av forskjellige slag; stedet utgjør dermed blant annet en samling kulturminner med et mangfold av materiale fra vår nære og fjerne historie.
Kulturhus[rediger | rediger kilde]
Harstad kulturhus har en sentral betydning for kulturlivet i byen. Kulturhuset ligger på Hamnneset i Harstad sentrum og sto ferdig i 1992 som Nord-Norges største kulturhus. Kulturhuset består i hovedsak av Storsalen og Lillesalen. I tillegg ligger Harstad Bibliotek i samme bygg med mer enn 60 000 bøker.
Festspill og festivaler[rediger | rediger kilde]
I juni arrangeres Festspillene i Nord-Norge, et årlig kulturarrangement og festival som varer vel en uke rundt sankthans. Festspillene ble første gang arrangert i 1965.
I august arrangeres BAKgården, en byfest som startet som et studentprosjekt på tidligere Høgskolen i Harstad (nå campus Harstad UiT). Grunnidéen var at arrangementet skulle foregå i en bakgård i sentrum. På dagtid skulle det være et marked her, og på kveldstid et sted for konserter.[9][10] I 2017 var over 17 000 mennesker[trenger referanse] innom konsertene og markedet i løpet av de tre dagene BAKgården ble arrangert.
Idrett[rediger | rediger kilde]
- Harstad Volleyballklubb (HVBK)
- Harstad Skøyteklubb (HSK)
- Harstad Håndballklubb (HHK)
- Medkila Idrettslag – 1. divisjon kvinner
- Harstad Svømmeklubb - også kjent som «Fiskene»
- Harstad Basketballklubb – også kjent som Harstad Vikings
- Harstad Innebandyklubb (HIBK)
- Harstad sportsdykkerklubb – klubbhus ved båthavna i Hagan
- Harstad alpinklubb – klubbhus i Sollifjellet Alpinsenter
- Harstad Idrettslag (HIL) - fotballklubb med klubbhus i nordenden av Harstad stadion
- Harstad Skiklubb – skihopping, langrenn og kombinert, med klubbhus i Kveldteigen
- Medkila Skilag – langrennsklubb
- Fotballklubben Landsås
- Håndballklubben Landsås
- IF Kilkameratene
- Harstad Aikidoklubb
- Kanebogen Bordtennisklubb
- IK Hind – friidrett
- Harstad golfklubb
- Harstad Orienteringslag
- Harstad Cykleklubb
- Harstad Pistolklubb (HPK)
Severdigheter[rediger | rediger kilde]
Severdighetene i distriktet er sentrert omkring arkitektur og militærhistorie. Flere eksempler på den gamle trehusbebyggelsen er bevart og i daglig bruk, blant annet Røkenes gård og Sandtorgholmen.
|
Historie[rediger | rediger kilde]
Stortinget vedtok ved lov av 9. juni 1903 at Harstad skulle skilles ut fra Trondenes som en egen bykommune fra 1. januar 1904.
Harstads byvåpen, som er fra 1953, er laget av kunstmaler Jardar Lunde. Det har to bølgende sølvbjelker på blå bunn, og i toppen en krone med tre borger. Det blå i byvåpenet symboliserer havet, og det sølvfargede (byflagg: hvitt) symboliserer bølger.[11]
Under kommunereformen i 1964 ble Harstad slått sammen med de to tidligere kommunene Trondenes og Sandtorg. Omlandet omkring byen er et tradisjonelt bondeland med god jordkvalitet. Det finnes fremdeles en del bondegårder i kommunen, men de fleste yrkesaktive innbyggerne arbeider nå i byområdet.
I april 2009 avfyrte en ni år gammel gutt skudd mot en medelev på Kanebogen skole. Et til skudd gikk av idet ei lærerinne forsøkte å avvæpne barnet. Denne hendelsen er kjent som den eneste skoleskytingen i Norge.
Forsvaret[rediger | rediger kilde]
Harstad er tidligere forsvarsby, og i Trondenes leir finner man den severdige Adolfkanonen fra andre verdenskrig. Kong Haakon VII avduket den 20. juli 1950 en statue av generalmajor Carl Gustav Fleischer i Generalhagen i Harstad. General Fleischer hadde vært sjef for 6. divisjon, som hadde standkvarter i byen.
- Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge lå i Trondenes leir frem til den ble nedlagt sommeren 2003.
- Kystjegerkommandoen benytter fremdeles Trondenes leir.
- Forsvarets Musikkorps Nord-Norge, også kjent som Divisjonsmusikken, holder til i kulturhuset.
- Forsvarets Lønnsadministrasjon.
Samfunn[rediger | rediger kilde]
Politikk[rediger | rediger kilde]
.jpg)
Kommunestyret i Harstad består av 35 representanter, redusert fra 43 representanter i perioden 2011-2015.
Kommunestyrevalget 2023[rediger | rediger kilde]
| Parti | Prosent | Stemmer | Mandater | Medlemmer av formannskapet | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| % | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
| Arbeiderpartiet | 30,8 | +0,9 | 3 550 | -6 | 11 | 3 | |
| Høyre | 21,3 | +3,4 | 2 461 | +329 | 7 | +1 | 2 |
| Fremskrittspartiet | 17,5 | +4,3 | 2 014 | +446 | 6 | +1 | 1 |
| Sosialistisk Venstreparti | 6,1 | -0,1 | 707 | -32 | 2 | 1 | |
| Industri- og Næringspartiet | 5,8 | +5,8 | 664 | +664 | 2 | +2 | 1 |
| Rødt | 4,8 | +0,8 | 553 | +76 | 2 | +1 | |
| Senterpartiet | 4,7 | -13,1 | 548 | -1 569 | 2 | -4 | 1 |
| Miljøpartiet De Grønne | 2,9 | -2,0 | 336 | -249 | 1 | -1 | |
| Kristelig Folkeparti | 2,6 | +0,4 | 304 | +47 | 1 | ||
| Venstre | 2,6 | -1,0 | 297 | -129 | 1 | ||
| Norgesdemokratene | 0,8 | +0,8 | 90 | +90 | |||
| Liberalistene | 0,1 | -0,2 | 17 | -14 | |||
| Valgdeltakelse/Total | 58,8 % | 11 688 | 35 | 9 | |||
| Ordfører: Kari-Anne Opsal (Ap) | Varaordfører: Espen Ludviksen (Sp) | ||||||
| Merknader: Kilde: [12][13] | |||||||
Utdanning og skole[rediger | rediger kilde]
- Grunnskoler
Bergseng barneskole, Bjarkøy skole, Gausvik skole, Hagebyen skole (8.–10. trinn), Harstad barneskole, Kanebogen skole, Kila skole (1.–10. trinn), Lundenes skole (1.–10. trinn), Medkila skole, Seljestad barneskole, Seljestad ungdomsskole og Sørvik skole (1.–10. trinn).
- Videregående skoler
Harstad tekniske fagskole, Heggen videregående skole, Stangnes videregående skole og Academy of Commerce.
- Andre utdanningsinstitusjoner
Campus Harstad UiT, Trondarnes Folkehøgskole og Voksenopplæringa / Spesialpedagogisk senter.
- Tidligere skoler
Alvestad skole, Aun skole, Ervik skole, Fauskevåg skole, Kasfjord skole, Stangnes barneskole og Høgskolen i Harstad.
Lokale områder[rediger | rediger kilde]
- Bygder nord/vest for byen
Aune, Grøtavær, Lundenes, Alvestad, Kjøtta, Kasfjord, Stornes, Årnes, Røkenes, Undlandet, Ervik, Gamnes,Vika, Berg, Hagan, Kilhus, Tennvassåsen, Tømmeråsen, Steinnes, Storvassbotn og Sørlia.
- Bydeler
Se Harstad (by).
- Bygder sør for byen
Kilbotn, Nordvik, Melvik, Sørvik, Halsebø, Brokvik, Fauskevåg, Gausvik, Haukebø og Sandtorg.
Delområder[rediger | rediger kilde]
Harstad kommune er delt inn i følgende ni statistiske delområder (innbyggertall 2013):
|
|
Kjente harstadværinger[rediger | rediger kilde]
Se Liste over kjente personer fra Harstad.
Noter[rediger | rediger kilde]
- ^ Før kommunesammenslåingen 1. januar 2013 hadde Harstad kommunenummer 1901 og Bjarkøy 1915.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Høgaste fjelltopp i kvar kommune. Kartverket. Besøkt 21. mars 2017
- ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020.
- ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020.
- ^ a b «Kommunefakta» (bokmål). Statistisk sentralbyrå. Besøkt 21. november 2023.
- ^ Fastsetting av samisk navn på Harstad kommune, Troms. Besøkt 3. mai 2023.
- ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023.
- ^ «Harstad og Bjarkøy slås sammen» Arkivert 25. mars 2016 hos Wayback Machine. (24.06.2011) ht.no
- ^ «Harstad average conditions - base period 10 last years». Storm Weather Center. Arkivert fra originalen 26. november 2009. Besøkt 26. november 2009. Arkivert 26. november 2009 hos Wayback Machine.
- ^ BAKgården – studentprosjektet som ble årlig byfest (17.08.2016) uit.no
- ^ http://www.bakgaarden.no
- ^ Harstads byvåpen (besøkt 12. oktober 2017) harstad.kommune.no
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 15. november 2019. Besøkt 15. november 2019.
- ^ «Møte i kommunestyret 28.09.2023». Harstad kommune. Arkivert fra originalen 21. desember 2023. Besøkt 21. desember 2023.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Offisielt nettsted
- (en) Harstad – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Harstad – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Kommunefakta Harstad - Statistisk sentralbyrå
- (no) «Harstad» i Store norske leksikon
- (no) Trondenes Historiske Senter
- (no) Trondenes kirke - verdens nordligste middelalderkirke
- (no) Visit Harstad - turistinformasjon
Kommuner i Troms | |||
|---|---|---|---|
 |  | ||