Heinrich Ignaz Biber

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Heinrich Biber
Heinrich Ignaz Franz Biber
Født12. aug. 1644[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Wartenberg, Böhmen
Død3. mai 1704[1][5][2][3]Rediger på Wikidata (59 år)
Salzburg
BeskjeftigelseKomponist, fiolinist
Embete
  • Hoffkapellmester (1684–) Rediger på Wikidata
BarnCarl Heinrich Biber
Maria Rosa Henrica von Biber
Nasjonalitetbøhmisk, naturalisert østerriker
GravlagtPetersfriedhof
Periodehøybarokk
Sjangre/
former		Fiolinsonate, messe
InstrumentFiolinsonate, messe
Aktive år1668–1704
Heinrich Ignaz Biber på Commons

Heinrich Ignaz Franz Biber von Bibern (døpt 12. august 1644 i Wartenberg, Böhmen, død 3. mai 1704 i Salzburg) var en böhmisk barokk-komponist og fiolinvirtuos.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Biber fikk sin musikkutdannelse ved et jesuittkollegium i Troppau i tsjekkiske Schlesien. Her ble han kjent med trompetisten Pavel Josef Vejvanovský som senere ble kapellmester hos erkebiskopen i Kremsier. Antakelig fikk Biber ytterligere undervisning hos Johann Heinrich Schmelzer eller hoffkapellmester Antonio Bertali i Wien, men dette er ikke sikkert. Bibers første komposisjon stammer fra 1663, en Salve Regina for sopran, fiolin, gambe og orgel.

I 1668 ble han ansatt som hoffkapellmusiker og kammertjener hos erkebiskop Karl Liechtenstein-Kastelkorn i Olmütz og Kremsier. Han sluttet i disse postene ved å ikke returnere fra en reise til Innsbruck. På reisen traff han tidens mest berømte fiolinbygger, Jakob Stainer, som senere skrev at han hadde blitt kjent med «der vortreffliche Virtuos Herr Biber».

Fra 1670 gikk Biber i tjeneste hos erkebiskop Max Gandolph Graf von Kuenburg i Salzburg hvor han i 1678 ble visekapellmester og rundt 1684 kapellmester. Biber ble i denne stillingen resten av sitt liv. I 1715 overtok sønnen Carl Heinrich Biber (1681–1749) kapellmesterposten som faren hadde hatt.

Biber ble regnet som en genial fiolinvirtuos, og for komposisjonene hans gav keiser Leopold I av Det tysk-romerske rike ham i 1690 adelstittelelen Truchsess. Det innebar et betydelig sprang på den sosiale rangstigen og han kunne deretter smykke seg med navnet Biber von Bibern. Hans månedlige inntekter var nå 60 Gulden, fri kost, losji, vin og brensel.

Musikk[rediger | rediger kilde]

I sine tidlige verk brukte Biber ofte skordatur (omstemming). Hensikten var å oppnå spesielle klangeffekter eller for å gjøre vanskelige grep spillbare i nedre posisjoner og med løse strenger.

Biber skrev tallrike konserter for flere instrumenter og med en varierende besetning. Han skrev messer, et rekviem, tallrike fiolinsonater og taffelmusikk. Hans mest monumentale verk er den 53-stemmige Missa Salisburgensis som han skrev i 1682 i anledning 1100-års feiringen av fyrstebispedømmet Salzburg. Dessverre er størstedelen av hans kirkemusikk så godt som ukjent. En av hans operaer er kjent: Chi la dura la vince.

Få samtidige fiolinister og komponister benyttet så ofte dobbeltgrep, tre- og firestrengsakkorder som Biber. Han behersket fiolinspill i syvende posisjon, også det en sjeldenhet på hans tid.

Bibers musikk har fått en renessanse, delvis på grunn av Rosenkranssonatene. Dette usedvanlige settet med 16 sonater kalles også Mysteriesonatene fordi sonatene refererer til nøkkelhendinger i jomfru Marias og Jesus Kristus' liv. Biber benytter seg av ulik skordatur i sonatene, i den 11. sonaten krysser han de to midterste strengene for å symbolisere Jesu oppstandelse.

Verk[rediger | rediger kilde]

Vokalmusikk[rediger | rediger kilde]

  • Missa Christi resurgentis 1674 (22-stemmig)
  • Missa Salisburgensis 1682 (53-stemmig messe i anledning feiringen av fyrstebispedømmet Salzburgs 1100-årsjubileum)
  • Requiem à 15 i f-moll 1687 (Komponert til bisettelsen av fyrstbiskop Maximilian Gandolph)
  • Vesperae Longiores ac Breviores Unacum Litaniis Lauretanis 1693
  • Missa Sancti Henrici 1696 (Oppført i anledning hans datters inntreden i Benediktinerstiftet Nonnberg)
  • Missa Alleluja 1698 (26-stemmig) med 8 solister, kor, strykere, 2 zinker, 6 trompeter, 3 posauner, pauker og basso continuo
  • Missa Bruxellensis rundt 1700 (23-stemmig)
  • 2 Operaer: Bare Arminio, Chi la dura la vince fra før 1700 er kjent
  • 13 Skoledramaer
  • Kantater

Instrumentalmusikk[rediger | rediger kilde]

  • Sonata violino solo representativa, hvor ulike dyrestemmer blir imitert (1669)
  • De 16 Mysteriesonatene (Rosenkranzsonatene) 1670, med to unntak i skordatur.
    De ulike stemmingene kan sees på notebildet.

Stemmingene på Bibers 16 Rosenkranzsonater

Klar for den 11. Rosenkranzsonate
  • Sonata La Battalia 1673 (en slagmarksskildring) Tittel: Das liderliche Schwarmen der Musquetirer, Mars, die Schlacht undt Lamento der Verwundeten, mit Arien initirt und Baccho dedicirt, von H. Biber, Ao. 1673.
  • Sonatae Tam Aris Quam Aulis servientes 1676 for 6 til 8 instrumenter.
  • 8 fiolinsonater (i en av disse må fiolinen stemmes midt i stykket) 1681
  • Serenade Der Nachtwächterruf
  • „Mensa sonora seu musica instrumentalis“ (taffel-sonater for 2 fioliner, bratsj og basso continuo)
  • Trombet- und musikalischer taffeldienst à 4
  • „12 Sonatae Polycarpi à 9“ (For trompeter, strykere, pauker og basso continuo)
  • Sonater Fidicinium sacroprofanum (2 fioliner, bratsj, bassgambe og basso continuo)
  • Mye bruksmusikk, f.eks. Die liederliche Gesellschaft von allerley Humor eller Sonata à 6 der Pauern-Kirchfarth genandt (1673)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b REGO, aleph.vkol.cz, besøkt 1. april 2024[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 38896, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Salzburgwiki, oppført som Heinrich Ignaz Franz Biber, Salzburgwiki ID 8089[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Heinrich_Ignaz_Biber&oldid=22366542»