Hollandsk (dialekt)

Hollandsk snakkes i det lilla områdenet merket med tallene 3–9

Hollandsk (nederlandsk: Hollands) er en nederlandsk dialekt. Den snakkes i de vestlige delene av Nederland, hovedsakelig i provinsene Noord-Holland og Zuid-Holland. I Noord-Holland er de hollandske dialektene preget av det frisiske språket, som opprinnelig var områdets dominerende språk, men som siden har mistet sin status til fordel for den hollandske dialekten. Standardnederlandsk ble til på 1600-tallet, og de hollandske og brabantske dialektene leverte de viktigste bidragene.^{[trenger referanse]}

Derfor blir det nederlandske språket ofte feilaktig kalt «hollandsk».^{[trenger referanse]}

Historie

Hollandsk ble til da nybyggere slo seg ned grevskapet Holland på 1300- og 1400-tallet for å så blande sitt frankiske språk med det lokale frisiske språket. Det vil si at hollandsk, gammelfrisisk og gammelengelsk tidlig i mellomalderen var svært like. Hollandsk kom etterhvert under innflytelse av flamske dialekter, senere brabantske dialekter via Utrecht.

Spesielt Zuid-Holland (dvs sør for fjorden IJ) mistet den frisiske karakteren. Grunnen for dette er sannsynligvis at Zuid-Holland lå nærere Flandern og Utrecht enn det Noord-Holland gjorde.

Det finnes et par skriftlige kilder fra middelaldersk hollandsk. Dikt og prosa fra Holland har eksistert siden omkring 1400. Den flamske og brabantske innflytelsen var imidlertid så stor at tekstene ikke er rent hollandske. I middelaldersk hollandsk faller hankjønn og hunkjønn sammen. Denne tendensen er sterk i dialektene langs kysten, men svakere i brabantsk som står nærmere tysk med sine tre kjønn.