Holografi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Et reflekshologram på ca. 13x10cm av en utstoppet mus. Det samme hologrammet er her fotografert fra to forskjellige vinkler.

Holografi (gresk: holo = hel eller fullstendig, graphos =  skreven eller budskap) er en avansert form for fotografi der bildet, et såkalt hologram, viser motivet tredimensjonalt. Holografiteknikken brukes for å lage virkelige og virtuelle bilder av gjenstander. Metoden kan også anvendes for å lagre informasjon optisk.

Hologrammer lages ved at en fotografisk plate blir belyst med refleksjoner fra gjenstanden som skal avfotograferes, og samtidig med laserlys direkte fra hovedlyskilden (referanselyskilden). Samspillet (interferensen) mellom lysbølgene fra gjenstanden og fra lyskilden danner et mønster som blir registrert på filmen. Når filmen blir fremkalt og deretter blir belyst, kan en se dette mønsteret i form av et tredimensjonalt bilde. Hvert eneste punkt på hologrammet inneholder informasjon om hele det avfotograferte objektet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Holografi ble beskrevet i 1947 av den ungarske fysikeren Dennis Gabor (1900–1979). For dette ble han tildelt Nobelprisen i fysikk år 1971. Oppdagelsen var et uventet resultat av forskning for å forbedre elektronmikroskopet, men den fikk ikke gjennomslag før laseren, en lyskilde som sender ut en avgrenset og jevn lysståle, ble oppfunnet i 1960.

Hologram er vanlig som «framtidens 3D-bilder» i science fiction-bøker og -filmer, som for eksempel i tv-serien Star Trek.