Hoppe
En hoppe eller (når den er voksen) merr (av norr. marr) er et hunndyr i hestefamilien. Betegnelsen brukes om alle hestedyr og kameler. Blir hoppa brukt i avl, kalles den avlshoppe. En hest av hannkjønn kalles hingst eller (hvis den er kastrert) vallak.
Oppførsel[rediger | rediger kilde]
Hopper blir ansett å være lettere å håndtere enn hingster, men hoppene har også en tendens til å kunne være stri og uvillige, spesielt når de nærmer seg brunst.
Bruk[rediger | rediger kilde]
Hopper blir brukt i all hestesport, selv om det er noen som foretrekker hingster framfor hopper. Beduinene foretrakk hopper på sine tokter, fordi hingstene ville vrinske til hestene i motstandernes leir, mens hoppene holdt stilt.
Hopper er også brukt til melkeproduksjon, spesielt blant nomader og tidligere nomadefolk i Sentral-Asia.[1] Gjæret hoppemelk, kjent som kumiss, er nasjonaldrikken i Kirgisistan. Hoppemelk blir også produsert i Norge.[2] Noen mener at hoppemelk kan drikkes av melkeallergikere, noe som blir tilbakevist av Norges Astma- og Allergiforbund.[3] Urinen fra hopper er den aktive ingrediensen som blir brukt til produksjon av legemiddelet Premarin (PREgnant Mares uRINe) i USA, noe som er omstridt.[4]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Aase Vallevik Hjukse (5. juli 2004). «Hoppemelk fra Mongolia». forskning.no. Arkivert fra originalen 4. juni 2007. Besøkt 29. juni 2007.
- ^ Eva Elisabeth Haugen (6. september 2004). «Tok spranget - satset på hoppemelk». Forskning.no. Arkivert fra originalen 26. september 2007. Besøkt 29. juni 2007.
- ^ professor dr.med. Kjell Aas (10. mai 2006). «Potensielt farlig artikkel om hoppemelk ved kumelkallergi». NAAF. Arkivert fra originalen 7. juni 2007. Besøkt 29. juni 2007.
- ^ «The beginning of the end?». EquineRescue dot Net. 9. november 2003. Besøkt 29. juni 2007.