Huset Stuart

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Heraldisk plate av Stewartene på Falkland Palace, Fife i Skottland

Huset Stuart eller Stewart var et skotsk, og senere britisk, fyrstehus av normannisk opphav. Navnet stammer fra den gamle skotske tittelen High Steward. Maria Stuart tok i bruk den franske skrivemåten Stuart da hun bodde i Frankrike. Huset Stuart hersket i Skottland i 336 år, fra 1371 til 1707. Etter at Elisabeth I av England, den siste monarken fra huset Tudor, døde, kom huset Stuart på tronen også i England og Irland, og styrte de tre kongerikene i personalunion mellom 1603 og 1707. I denne perioden kalte herskerne av huset Stuart seg for konger og dronninger av Storbritannia, selv om en stat med dette navnet enda ikke eksisterte. Dronning Anne var den første monarken som hersket over et forent Storbritannia, fra 1707 til sin død i 1714. Etter hennes død ble huset Stuart etterfulgt av huset Hannover på tronen.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Seglet til Robert Stewart II av Skottland

Fyrstehusets stamfar var Walter fitz Alan som kom fra det normanniske Eglland, da han rundt 1150 ble utnevnt til Steward of Scotland av kong David I Tittelen tilsvarer major domus eller rikshovmester. Senere ble han gitt tittelen High Steward of Scotland. Fyrstehuset ble grunnlagt av Robert Stewart, 7. High Steward av Skottland da han ble kong Robert II av Skottland.

Slekten arvet ytterligere område på 1600-tallet som dekket hele De britiske øyer, inkludert kongedømmet England og kongedømmet Irland, og opprettholdt også et krav på kongedømmet Frankrike som først ble oppgitt i moderne tid.

Totalt har 9 monarker fra Stewart styrt over bare Skottland fra 1371 og fram til 1603. Etter dette var det kronenes union under Jakob VI av Skottland og I av England som hadde blitt eldste genealogiske fordringshaver til alle besittelser til det utdødde huset Tudor. Således var det 6 monarker fra Stuart som styrte både England og Skottland foruten også Irland (skjønt Stuart-tiden ble avbrutt av et interregnum (avbrudd) som varte fra 1649 og fram til 1660 grunnet den engelske borgerkrigen og hvor Oliver Cromwell var den sterke hersker som Lord Protector. I tillegg, ved opprettelsen av Storbritannia etter Acts of Union 1707, som politisk forente England og Skottland, var den første monark Anne av Storbritannia. Etter hennes død gikk alle besittelser til det tyske huset Hannover under vilkårene av Act of Settlement 1701.

I løpet av styrene til huset Stewart utviklet Skottland seg fra et relativt fattig og føydalt land til et velstående, rimelig moderne og sentralisert stat. De styrte i løpet av en tid i Europas historie som markerte overgangen fra middelalderen og til renessansen. Monarker som Jakob IV var kjent for å sponse eksponentene av den nordlige renessanse som eksempelvis poeten Robert Henryson. Han var godt utdannet, og en av de mest språkmektige monarker på De britiske øyer noensinne da det ble hevdet at han snakket en rekke språk flytende: lavlandsskotsk, skotsk gælisk, latin, fransk, tysk, italiensk, flamsk, spansk og dansk. Etter at Stewartene fikk kontroll over hele Storbritannia fortsatte vitenskapen og kunsten å bli utviklet; mange av William Shakespeares best kjente skuespill ble forfattet i løpet av den jakobinske periode, mens institusjoner Royal Society og Royal Mail ble etablert i løpet av styret til Karl II av England.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Navnet Stewart er avledet fra den politiske posisjon som tilsvarer en rikshovmester eller guvernør. Stewart er avledet fra steward, som igjen er avledet fra angelsaksiske stigweard som er en sammensatt form av stig, «hallhus», og weard, «vokter», i betydningen «hallens vokter».[1] Ordet går igjen i norske ordet stuert.[2]

Det ble opprinnelig ble opprinnelig opptatt som etternavn for familien av Walter Stewart, 3. High Steward av Skottland, som var den tredje medlemmet av familien som holdt denne posisjonen. Før dette hadde det ikke vært benyttet et familienavn, men isteden benyttet patronym, etternavn basert på farsnavnet, slik at de første to High Stewardene var således kjent som respektivt FitzAlan og FitzWalter (hvor Fitz betyr sønn av).

I løpet av 1500-tallet ble den franske stavemåten benyttet av Maria, skottenes dronning, mens hun levde i Frankrike. Hun godkjente endringen for å sikre korrekt uttale av den skotske versjonen av navnet Stewart ettersom å beholde bokstaven «w» ville ha gjort det vanskelig for franske talere. Stavingen Stuart ble også benyttet av hennes andre ektemann Henry Stuart, lord Darnley, som også slektet fra samme familie. Han ble far til Jakob VI av Skottland og I av England, slik at stavingen som Stuart for den britiske kongefamilien kommer offisielt fra ham.

Regenter[rediger | rediger kilde]

Skotske monarker[rediger | rediger kilde]

Skotske, engelske og irske monarker[rediger | rediger kilde]

Britiske monarker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ayto, John (1999): Dictionary of Word Orgins, Bloomsbury Reference, s. 502
  2. ^ Bokmålsordboka: «Stuert»