I Dovregubbens hall

Theodor Kittelsens akvarell fra 1913 viser Peer Gynt i møte med Dovregubben.

«I Dovregubbens hall» er et musikkstykke for orkester og kor (alternativt orkester alene) av Edvard Grieg fra 1874–1875. Stykket ble opprinnelig skrevet som en del av scenemusikken til Henrik Ibsens skuespill Peer Gynt (op. 23, der «I Dovregubbens hall» er sats nr. 8), men har blitt vel så kjent som et rent konsertstykke (som 4. sats i Peer Gynt Suite nr. 1, op. 46 fra 1887–1888) og gjennom hyppig bruk i populærkulturen. Stykket er bygd opp på en høyst egenartet måte, som en eneste stor stigning i både styrkegrad og tempo. Ideen ble senere adoptert av komponister som Maurice Ravel (i «Bolero»), Arthur Honegger (i «Pacific 231») og Harald Sæverud (i «Kjempeviseslåtten»).

Og så har jeg gjort noe til Dovregubbens hall, som jeg bokstavelig ikke kan tåle å høre på, således klinger det av kukaker, av norsknorskhet og segselvnokhet!

Edvard Grieg i brev av 27. august 1874 til vennen Franz Beyer

Besetning

«I Dovregubbens hall» fremført av Tsjekkias Nasjonale Symfoniorkester

Instrumentasjonen i sceneversjonen (op. 23 nr. 8) er blandet kor og orkester bestående av 3 fløyter (1 piccolo), 2 oboer, 2 klarinetter, 2 fagotter, 4 valthorn, 2 trompeter, 3 tromboner, tuba, pauker, slagverk (stortromme og cymbaler) og strykere.

Koret er sløyfet i instrumentalversjonen av stykket i Peer Gynt Gynt-suite nr. 1, opus 46. Det er imidlertid denne versjonen av stykket som er mest berømt og som figurerer på flest innspillinger.

I 1888 ble det også utgitt versjoner av Peer Gynt-suiten for 2- og 4-hendig piano.

Musikken

«I Dovregubbens hall» hører til andre akt, scene 6 av skuespillet, på stedet i stykket der Peer Gynt kommer inn i Dovregubbens kongshall etter å ha ridd inn i fjellet sammen med Den grønnkledde på en gris: «I Dovregubbens kongshall. Stor forsamling av hofftrolle, tomtegubber og haugmenn. Dovregubben i høysetet med krone og spir. Hans børn og nærmeste slektninge til begge side. Peer Gynt står for ham. Sterk røre i salen.»

Hovedtonearten i stykket er h-moll, og stykket begynner dypt nede i bassene med et ostinat firetaktsmotiv dels i h-moll og dels i parallelltonearten D-dur:

Dette motivet veksler med en variant i dominanten Fiss-dur:

Motivet bygger seg opp i stadig lysere instrumentgrupper og hurtigere tempo. I midten av satsen kommer også koret inn:

HOFFTROLLENE. Slakt ham! Kristenmanns sønn har dåret Dovregubbens veneste mø!

Villskapen øker, og helt mot slutten av stykket ropes det:

EN TROLLUNGE. Må jeg skjære ham i fingeren?
EN ANNEN TROLLUNGE. Må jeg rive ham i håret?
EN TROLLJOMFRU. Hu, hei, la meg bite ham i låret!
TROLLHEKS. (Med en slev.) Skal han lages til sodd og sø?
EN ANNEN TROLLHEKS. (Med retterkniv.) Skal han stekes på spidd eller brunes i gryte?

Deretter skal stortrommen og bekkenet, ifølge Griegs instruksjoner, «dundre alt hva tøyet kan holde» før Dovregubben med tordnende røst sier: «Isvann i blodet».

Annet

«I Dovregubbens Hall» er blitt brukt som åpningsnummer og kjenningsmelodi til en konsertserie siden 1990 med samme navn i Chateau Neuf, Oslo Spektrum (1992–93), Grieghallen i Bergen (1993–1998) og Universitetets aula (2012) i regi av foreningen Tårnseilerne.

Bruk i populærmusikken

Band/Artist	Album	Sang	Bemerkning
Apocalyptica	Cult	«Hall of the Mountain King»
Aunt Mary	B-side til «Rosalind», senere livealbumet Barbed Wire Waves	«In the Hall of the Mountain King»
Big Brother and the Holding Company
Butterfly Temple	Сны северного моря	«Vikingtid »	benytter tema
Captain Jack	Dance Dance Revolution games	«Dream a Dream»
Delinquent Habits	Merry Go Round	«The Kind»	benytter tema
Dj Falk		«Hall of the mountainking»	benytter tema
The Diffs	Self-Titled	«Can't Escape»	benytter tema
Electric Light Orchestra	On the Third Day	«In the Hall of the Mountain King»
Erasure	The Circus	«In the Hall of the Mountain King»
Helloween	Walls of Jericho	«Gorgar»	benytter tema
Machito		«El Salón del Rey del Mambo»
mc chris		«Peer Gynt»	benytter tema
Pirum	Svett	«I Dovregubbens hall»	Mannskor synger a cappella
Rainbow	Stranger in Us All	«Hall of the Mountain King»
DJ Ruffneck		«Ruffneck rules da artcore scene»	benytter tema
Anselmo Sacasas		«The Hall of the Mambo King»
Saga	Detours
Savatage	Hall of the Mountain King	«Prelude to Madness»
Ska-P	Eurosis	«Simpático Holgazán»	benytter tema
SRC	Milestones		medley med Bolero
2PM	(SRC)	«Mountain King»
George Thalben-Ball, orgel		«I Dovregubbens hall»	Innspilt i Kingsway Hall, London 6. juli 1933. Utgitt på 78-platene HMV B 4464 og på HMV A.L. 2872 (i Norge)
The Vanguards	Vanguards Special (1963–2003)	«I Dovregubbens hall»
Van Helsing's Curse	Oculus Infernum	«Tubular Hell»	benytter tema
Vernian Process	Catalysts	«In the Hall of the Mountain King»
Vintersorg	Till Fjälls	«För Kung Och Fosterland»	benytter tema
Rick Wakeman		«Journey to the Centre of the Earth»	benytter tema
The Who	The Who Sell Out	«Hall of the Mountain King»	bonus på nyutgivelsen fra 1995
Wolf Hoffmann	Classical	«In the Hall of the Mountain King»
The Wombles		«Hall of the Mountain Womble»
Zedd	Dovregubben	Dovregubben

Filmer, TV-programmer og videospill hvor stykket forekommer

• Spilt i bakgrunnen i D.W. Griffiths film En nasjons fødsel (The Birth of a Nation) (1915)
• Fritz Langs film M (1931). Peter Lorres karakter – barnemorderen Franz Beckert – plystrer konstant I Dovregubbens hall.
• The Ren & Stimpy Show-episoden Big Baby Scam, når den nakne gamle mannen med kyllingben festet til hodet plystrer melodien.
• Thrilleren Noe for enhver (1993), basert på boken Needful Things av Stephen King.
• Thrilleren Public Access (1993), regissert av Bryan Singer.
• Traileren til filmen Grinchen, regissert av Ron Howard.
• Filmen Rat Race (2001), når Duane og Blaine blir dratt opp i radiotårnet ved flyplassen.
• Traileren til filmen Duplex (2003).
• Michael Moores dokumentar Bowling for Columbine (2002).
• Komedien RV (2006) med Robin Williams og Jeff Daniels.
• Den animerte serien The Adventures of Sonic the Hedgehog (1993).
• Den animerte serien Inspector Gadget (1983–1986).
• Filmen The Pied Piper of Hamelin (1957).
• Videospillet Shamus benytter stykket i tittelmusikken.
• Videospillet Manic Miner (1983) benytter stykket som tittelmusikk.
• Videospillet «Project Gotham Racing 4» (2007) benytter stykket som bakgrunnsmusikk.
• Filmen Scoop (2006), med Woody Allen.
• Den animerte Disney-serien Little Einsteins (2007).
• Filmen Død snø (2009) benytter stykket som intro.
• TV-serien White Collar (2010) spiller sangen når Moz går inn i FBI sin bygning.
• Benyttes i filmen The social network (2010)
• I videospillet Borderlands 2 blir sangen plystret av flere karakterer i kampscener.
• Benyttes i traileren til Funny Games (2007)
• Videospillet Blockheads til iOS benytter stykket som sin meny-melodi og kan høres flere ganger i bakgrunnen av spillet.
• Filmen Trolls (2016) av «bergenserne» i Bergen by.
• Videospillet The Witness (2016) benytter stykket som en stressende avslutning på spillets vanskeligste oppgave.
• Kortfilmen Mennesklig Pissoir - en episk kjærlighetshistorie (2021) benytter det som en klimaks.

Litteratur

• Benestad, Finn; Schjelderup-Ebbe, Dag (1990). Edvard Grieg: Mennesket og kunstneren (2 utg.). Oslo: Aschehoug. ISBN 82-03-16373-4.