Innlandsis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Satellittbilde av Antarktis
Satellittbilde av Grønlandsisen

Innlandsis er en isbre som dekker et større landområde. En vanlig definisjon av innlandsis er isbreer som dekker et areal på mer enn 50,000 km². Det er i dag to iskapper i denne størrelsesorden på jorda – Antarktis og Grønlandsisen. I siste istid var det ytterligere to; Weichsel-isen som dekket mye av Nord-Europa, og Patagonia-isen som dekket den sørlige delen av Sør-Amerika. Grønlandsisen var da en del av den store Laurentide-iskappen, som dekket Canada og de nordligste delene av USA.

En innlandsis har stor mektighet omkring isskillet inne på breen, og sprer seg utover med tyngdekraften. Masse flyter fra isskillet mot kantene, der den smelter til overflatevann eller kalver av som isfjell i havet eller innsjøer. Innlandsisen flyter utover ved at den deformeres eller ved at den sklir på underlaget, som er smurt av smeltevann. Temperaturen i bunnen av breen er relativt høy på grunn av varme som er tilført fra jordas indre (geotermisk varme). Hastigheten på isen mot underlaget avhenger av om det finnes sedimenter som lett deformeres, av ruheten på underlaget, så vel som av tilførsel og fordeling av vann. Isstrømmene er ofte kanaler av raske strømmer inne i et isdekke som for øvrig beveger seg mye saktere.

Is som flyter ut mot kysten henger ofte fast som en del av innlandsisen og danner en isbrem. En isbrem flyter utover på grunn av sin egen tyngde, og blir tilført masse i form av snø og innstrømmende breer. En isbrem mister masse ved kalving av isfjell fra isfronten og smelting på undersiden.

Respons på klimaendringer[rediger | rediger kilde]

Som ved isbreer generelt minker innlandsisen som en følge av varmere klima, og øker som en respons på avkjøling. Volumet av innlandsis på Grønland tilsvarer 7 meter økt havnivå, og isen i Antarktis svarer til omtrent 57 meter stigning i havnivået. Paleodata indikerer at store deler av en, eller begge, innlandsisene sannsynligvis har smeltet i fortida. Imidlertid viser iskjerneprøver at ingen av innlandsisene har vært helt borte i løpet av den siste en million år.

Innlandsisen kan reagere på endringer i miljøet på svært lang tidsskala, og av dette følger at fremtidige endringer vil kunne skje fra den pågående globale oppvarminga. Det kan ta mer enn 10 000 år for en oppvarming på overflata å nå ned til bunnen av isen og endre temperaturen der. Hastigheten til isen over store områder forandres også sakte som en respons på endringer i formen og i overflatetemperaturen. Store endringer i hastigheten kan imidlertid skje raskt i is-strømmer og breer som strømmer ut av innlandsisen ved økt tilførsel av smeltevann under isen, eller ved endringer i isbremmen disse ender opp i.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]