Interjeksjon
En interjeksjon (av latin interjicere – «kaste imellom»)[1] er i norsk språk en ordklasse. Ordklassen omfatter ord som normalt ikke kan kombineres med andre ord, som ikke har funksjon som et ledd i en setning, men som står istedenfor en setning, og som ikke kan bøyes. En interjeksjon er ofte et utrop som gir uttrykk for enten følelsesmessige eller fysiske reaksjoner.[2][3]
Interjeksjoner blir ofte fulgt av et utropstegn.[2][3]
Inndelinger[rediger | rediger kilde]
Ordklassen kan deles i fire grupper:[4]
Lydhermende ord[rediger | rediger kilde]
Lydhermende ord (onomatopoetikon) som:
- Pling!
- Pang!
- Voff!
Utropsord[rediger | rediger kilde]
Ord for negativ følelse:
- Au!
- Fy!
- Æsj!
- Akk!
- Huttetu!'
- Fysj!
- Faen!
- Søren!
Ord for positiv følelse
- Hurra!
- Gosj!
- Gratulerer!
Ord for lettelse
- Pytt!
- Gudskjelov!
Eksempler, nøytrale utrop (kan brukes både for positiv og negativ følelse):
- Herregud!
- Å dæven!
Svarord[rediger | rediger kilde]
Eksempler:
- Ja
- Nei
- Jo
- Tja
- Kanskje
Hilsener[rediger | rediger kilde]
- Hei!
- Hallo
- Ha det
- Adjø
- Farvel
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Interjeksjon» – Bokmåls- og Nynorskordboka, UiO Arkivert 2. juni 2016 hos Wayback Machine.. Besøkt 4. mai 2016
- ^ a b Interjeksjon: grammatikk. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet 4. mai 2016 fra https://snl.no/interjeksjon%2Fgrammatikk.
- ^ a b «Interjeksjoner» – Ordnett.no, Kunnskapsforlaget. Besøkt 4. mai 2016
- ^ «Interjeksjoner» – Norsksidene.no, Globalskolen, Norsk Nettskole og Høgskulen i Volda. Besøkt 4. mai 2016