Invergordon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Invergordon
Skotsk gælisk: Inbhir Ghòrdain
Rådhuset i Invergordon
LandStorbritannias flagg Storbritannia
Konst. landSkottlands flagg Skottland
Region:Highland
StatusBy (town)
PostnummerIV18
Retningsnummer01349
Areal4,15 km²
Befolkning3 930 (2020)
Bef.tetthet959,04 innb./km²
Kart
Invergordon
57°41′18″N 4°10′08″V

Invergordon (skotsk-gælisk: Inbhir Ghòrdain eller An Rubha) er en by og en havn i Easter Ross i regionen Highland i Skottland.[1] Byen ligger i sognet Rosskeen ved bukten Cromarty Firth, som er en sidearm av Moray Firth på den skotske nordøstkysten. Byen hadde beregnet 3930 innbyggere i 2020.[2]

Historie[rediger | rediger kilde]

Rolig gatebilde i Invergordon

Invergordon fikk navnet sitt fra adelsmannen William Gordon, en lokal grunneier på begynnelsen av 1700-tallet. I århundrer var eiendommen som Invergordon nå står på kjent som Inverbreakie, «munningen av Breakie», Breakie er antagelig bekken som kommer inn i Firth ved broen Rosskeen Bridge, nær den gamle sognekirken vest for den nåværende byen.[3]

Byen bygget opp rundt havnen som ble etablert i 1828.[4] Området ble en politiområde i 1863[5] og Invergordons rådhus sto ferdig i 1871.[6]

Invergordon Grain Distillery, drevet av whiskygiganten Whyte & Mackay (med eiere på Filippinene), ble etablert i 1959.[7] Tiknyttet destilleriet var sekkepipebandet Invergordon Distillery Pipe Band som ble dannet i 1964.[8]

I 1971 åpnet British Aluminium Company, som var 47 % eid av Reynolds Metals, et aluminiumsverk i Invergordon.[9]

Fra begynnelsen av 70-tallet ble oljeindustri viktig for Invergordon, og et verft for bygging og reparasjon av oljerigger ble åpnet i Nigg like ved. Verftet er fortsatt i drift.[3]

Den dype havna i Invergordon gjør at byen årlig blir besøkt av flere cruiseskip med turister som besøker det skotske høylandet.

Marinebase[rediger | rediger kilde]

Panorama over Invergordon

Sjøforsvarsinstituttet ble designet i 1914 av Edinburgh-arkitekten Stewart Kaye i påvente av første verdenskrig.[10] Invergordon har vært benyttet som havn av Royal Navy siden 1800-tallet, og fra begynnelsen av 1900-tallet ble det en offisiell marinebase. I 1915 eksploderte krysseren HMS «Natal» som lå for anker i Invergordon, over 300 mennesker omkom. Marinebasen var stedet for Invergordon-mytteriet i 1931,[11] hvor rundt 1000 sjøfolk i den britiske atlanterhavsflåten i skip fra Royal Navy ved Invergordon i to dager var i åpent mytteri. Det var ett av de få militære streiker i britisk historie, men forårsaket panikk på aksjebørs i London og økte Storbritannias økonomiske problemer og tvang landet ut av gullstandarden 21. september 1931.[12] Levningene av marinebasen kan ses i tankene som ligger bak byens sentrum; havnen som pleide å ha brensel og vannforsyninger.[13]

Invergordon ble oppgitt som base av Royal Navy under den andre verdenskrig siden byen lå innenfor rekkevidden av tyske fly fra baser på det europeiske fastlandet.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gittings, Bruce; Munro, David: «Invergordon». The Gazetteer for Scotland. School of GeoSciences, University of Edinburgh and The Royal Scottish Geographical Society.
  2. ^ «Mid-2020 Population Estimates for Settlements and Localities in Scotland». National Records of Scotland. 31 mars 2022
  3. ^ a b c «History», Invergordon Community On Line. Arkivert fra originalen 25. mars 2009.
  4. ^ Historic Environment Scotland: «Invergordon, Shore Road, Harbour (14499)», Canmore.
  5. ^ «Invergordon Burgh», Vision of Britain
  6. ^ «High Street, former Town Hall and Playhouse Cinema (LB35077)», Historic Environment Scotland
  7. ^ «Invergordan Distillers», Scotch Whisky
  8. ^ «44 Years Ago», Ross-shirejournal.co.uk. Arkivert fra originalen den 6. mars 2015.
  9. ^ Lee, John M. (29. mai 1971): «British Aluminum Debut Faces World Glut», The New York Times
  10. ^ «Stewart Kaye», Dictionary of Scottish Architects.
  11. ^ «The Invergordon Mutiny of 1931», Sea Your History
  12. ^ Rees-Mogg, William (2008): «Six vital lessons of the 1931 depression», The Times
  13. ^ McKenzie, Steven (8. august 2011): «Return to Highlands' Inchindown secret tunnels», BBC Scotland.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]