Jacques Faure
| Jacques Faure | |||
|---|---|---|---|
 Faure mottok Krigskorset med sverd, Norges høyeste utmerkelse | |||
| Født | Jacques Marie Alfred Gaston Faure 2. mars 1904[1]  Bordeaux[1] | ||
| Død | 9. apr. 1988[1] (84 år) Saint-Mandé[1] | ||
| Beskjeftigelse | Skiskytter, militært personell, randoneeutøver | ||
| Utdannet ved | École spéciale militaire de Saint-Cyr | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Utmerkelser | Krigskorset | ||
| Troskap | Frankrike | ||
| Våpenart | Den franske hær | ||
| Militær grad | Divisjonsgeneral | ||
| Kommandoer | 1er régiment de chasseurs parachutistes | ||
| Deltok i | Andre verdenskrig, Algeriekrigen | ||
Jacques Marie Alfred Gaston Faure (født 2. mars 1904 i Bordeaux, død 9. april 1988 i Paris) var en idrettsmann og fransk general i hæren. Faure kjempet i 1940 i det fransk-polske ekspedisjonskorpset i Norge. Han utmerket seg i slaget om Narvik og ble for dette tildelt Krigskorset, Norges fremste utmerkelse. Faure er også kjent som deltager i kuppforsøk i Algerie i 1961.
Alpejeger[rediger | rediger kilde]
Faure gjorde militærtjeneste som alpejeger og fallskjermsoldat og tok deretter militær utdanning ved militærakademiet École spéciale militaire de Saint-Cyr. Han tjenestegjorde ved den 13. alpejegerbataljon og var fra 1932 til 1938 leder for Frankrikes militære skilandslag. Han deltok i øvelsen militært patruljeløp under De olympiske vinterleker i Garmisch-Partenkirchen i 1936.
Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]
Under andre verdenskrig tjenestegjorde Faure i general Béthouarts stab. Han ble med det fransk-polske ekspedisjonskorps sendt til Norge og kom i mai i kamp mot tyske invasjonsstyrker i Nord-Norge. Faure utmerket seg i slaget om Narvik og ble etter krigen dekorert også fra norsk side.
Etter den allierte tilbaketrekningen fra Norge i juni 1940 kom Faure til Storbritannia, men reiste via London tilbake til Frankrike. Han var fra november 1940 til 1942 i Marokko og i mars 1943 ble han stasjonert i Alger. Faure deltok i kampene i Italia og deretter i frigjøringen av Frankrike.
Etter verdenskrigen[rediger | rediger kilde]
Faure tjenestegjorde til 1946 i generalstaben. Han hadde så oppgaver knyttet til de franske fallskjermjegeravdelingene. Fra 1952 til 1953 var han militærguvernør ved generalstaben i Wien i det alliertkontrollerte Østerrike. I september 1956 ble han beordret til Algerie, der Frankrike kjempet en krig mot arabiske nasjonalister.
Faure var en del av kretsen som planla statskupp mot president Charles de Gaulle for å forhindre Algeries selvstendighet.[2] I 1956 ble kupplanene avslørt og Faure ble fengslet i 30 dager. Han deltok også i det såkalte generalkuppet i april 1961 og ble idømt 10 års fengsel for dette. I 1968 ble han benådet.
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
I 1946 ble Faure tildelt det norske Krigskorset med sverd for sin innsats under kampene mot de tyske invasjonsstyrkene i 1940.[3] Han ble også dekorert med det franske Croix de guerre med fem palmer, Croix de la Valeur militaire med palme og Médaille de l'Aéronautique. Han var kommandør av Æreslegionen og av Ordenen for sportsfortjenester.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d fichier des personnes décédées, deces.matchid.io, besøkt 27. mars 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ John Steward Ambler: The French Army in Politics 1945–1962, Ohio State University Press, 1966, særlig s. 106, 215 og 292.
- ^ Erik Gjems-Onstad (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Grøndahl Dreyer, 1995, s. 155.