James Francis Edward Stuart
| James Francis Edward Stuart | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 10. juni 1688[1][2][3] St. James's Palace | ||
| Død | 1. jan. 1766[1][4][2][3] (77 år) Roma[5] | ||
| Beskjeftigelse | Tronpretendent | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Maria Klementyna Sobieska (1719–)[6][7] | ||
| Far | Jakob II av England[6] | ||
| Mor | Maria av Modena[6] | ||
| Søsken | 12 oppføringer
Isabel Stuart
Anne av Storbritannia Maria II av England[8] Henrietta FitzJames Louisa Maria Teresa Stuart James FitzJames, 1. hertug av Berwick Henry FitzJames Prince James, Duke of Cambridge Charles Stuart, Duke of Cambridge Charles Stuart, Duke of Cambridge Edgar Stuart, Duke of Cambridge Charles Stuart, Duke of Kendal | ||
| Barn | Charles Edward Stuart[6] Henry Benedict Maria Clement Stuart[6][9] | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Storbritannia Kongeriket England[10] | ||
| Gravlagt | Grotte Vaticane | ||
| Signatur | |||
_(1688%E2%80%931766).png) | |||
| Våpenskjold | |||
.svg) | |||
James Francis Edward Stuart eller Stewart (på norsk gjerne kalt Jakob; født den 10. juni 1688 i St James's Palace i London, død den 1. januar 1766 i Roma) var den jakobittiske tronpretendenten til den skotske og engelske trone fra 16. september 1701 til sin død. Stewart ble ofte kalt The Old Pretender. Jakobittene refererte til ham som Jakob III av England og Jakob VIII av Skottland.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Foreldre og søstre[rediger | rediger kilde]
James Edward Stuart var sønn av Jakob II av England (James VII av Skottland) og dennes annen kone Maria av Modena. James Edward Stuart hadde en yngre søster og to eldre halvsøstre. Hans halvsøstre ble begge regjerende britiske dronninger, først Maria II av England (og Skottland) årene 1689–1694, og senere Anne av Storbritannia i perioden 1707–1714. Idet kongen tidligere hadde konvertert til katolisismen, betød fødselen av en sønn at James II ville blitt etterfulgt av nok en katolsk konge. Derfor ble hans eldste datter, den protestantiske Maria og hennes mann og fetter, den hollandske prins Vilhelm av Oranien, oppfordret av parlamentet oppfordret til å styrte i den såkalte «Glorious Revolution».
Deretter levde Jakob II i eksil i Frankrike med sin familie til sin død i 1701. Den 2. mars 1702 ble han utestengt ved parlamentets beslutning, og formelt fratatt alle de britiske adelstitler.[11]
Tronkrav[rediger | rediger kilde]
James Francis Edward Stuart gjorde dermed krav på tittelen som konge av England, Skottland og Irland da faren døde i 1701. Han ble da anerkjent som den rettmessige konge blant annet av kong Ludvig XIV av Frankrike, som var hans søskenbarn.[12] Og han forsøkte uten hell å invadere Skottland i 1708.
I 1714 prøvde jakobittene å lansere James som et bedre kongsemne enn hannoveren Georg, men dette var en umulighet i det protestantisk reformerte Storbritannia ettersom James holdt fast på sin katolske tro.[12] Men det ble i det minste forsøkt: Jakobittene begynte med den oppstand som for ettertiden er kjent som The Fifteen. Den 15. desember 1715, kort etter kronpretendentens tilhengere var blitt militært svekket i slaget ved Sheriffmuir, landsteg James Francis Edward Stuart i Peterhead på Skottlands østkyst. Men kort etter sin ankomst ble han syk, tilbragte vinteren på Scone Palace, og reiste fra landet igjen allerede den 5. februar 1716, idet det i strid med forventningene bare var få skotter som bidro med aktiv støtte.
Da han kom tilbake til Frankrike var hans sterkeste støtte, kong Ludvig XIV, død. Den englelske tronpretedenten ble da i pakt med Freden i Utrecht ikke lengre tolerert å bo i landet. James Francis Edward Stuart flyttet da med sitt jakobittiske eksilhoff til det pavelige området i og rundt Avignon.
Etter at hans mor dronning Maria Beatrice døde i 1718, innbød pave Klemens XI i 1719 til Roma.
Gemalinne og sønner[rediger | rediger kilde]
James Edward Stuart var siden 1719 gift med den polske prinsesse Maria Klementina Sobieska (1702–1735). Hun var sønnedatter til kong Jan III Sobieski av Polen. Hennes far Jakob Sobieski (1667–1737) var polsk kronprins, men han ble ikke konge.
De fikk to sønner:
- Karl Edvard Stuart (1720–1788). Karl Edvard var kjent som The Young Pretender (den unge tronprestendent) og som Bonnie Prince Charlie (smukke prins Karl).
- Henrik Benedikt Stuart (1725–1807). Henrik Benedikt var kardinal og titulær hertug av York. Etter brorens død i 1788 gjorde han forgjeves krav på de britiske troner.
Død[rediger | rediger kilde]
Under sin tid i Italia ble han hele tiden holdt øye med av agenter for den engelske krone, blant dem Philipp von Stosch.
James Francis Edward Stuart forlot Roma bare sjelden, og fikk etter sin død den 1. januar 1766 en offisiell statsbegravelse. Han er sammen med sin gemalinne og sine sønner begravet i Peterskirken.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Bevan, Bryan (1967). King James the Third of England: A Study of Kingship in Exile. London: Robert Hale.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som James Edward, the Old Pretender, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/James-Edward-the-Old-Pretender, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 8906, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6kw5f27, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage, oppført som James Francis Edward Stuart, 1st and last Duke of Cornwall, The Peerage person ID p10137.htm#i101364, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Union List of Artist Names, ULAN 500354112, utgitt 2. november 2016, besøkt 25. oktober 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p10137.htm#i101364, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Union List of Artist Names, ULAN 500354112, utgitt 2. november 2016, besøkt 21. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 17. oktober 2016, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Alison Weir: Britain's Royal Families. The Complete Genealogy. The Bodley Head, London 1999, s. 261.
- ^ a b «Jakob Edvard Stuart». Store norske leksikon. 12. november 2018.
