Jerzy Kuryłowicz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jerzy Kuryłowicz
Født26. aug. 1895[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Ivano-Frankivsk (Kongedømmet Galicia og Lodomeria, Østerrike-Ungarn)
Død28. jan. 1978[1][3][4]Rediger på Wikidata (82 år)
Kraków[5]
BeskjeftigelseLingvist, professor Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Lviv
SøskenWłodzimierz Kuryłowicz (bror)
NasjonalitetPolen[6]
GravlagtCmentarz Rakowicki
Medlem av
7 oppføringer
Accademia Nazionale dei Lincei
Det polske vitenskapsakademi[7]
Towarzystwo Naukowe we Lwowie
American Academy of Arts and Sciences
Serbias vitenskaps- og kunstakademi
Polska Akademia Umiejętności
Académie des inscriptions et belles-lettres (19641978) (foreign member of Académie des Inscriptions et Belles-Lettres)[8]
UtmerkelserPrix Volney (1957)
Æresdoktor ved Universitetet i Wien[9]
Østerrikes æreskors for vitenskap og kunst (1973)
Kommandørkors av Ordenen Polonia Restituta (1937)

Jerzy Kuryłowicz (født 26. august 1895 i Stanisławów, den gang i Østerrike-Ungarn, nå Ivano-Frankivsk i Ukraina, død 28. januar 1978 i Kraków) var en polsk språkforsker som studerte de indoeuropeiske språkene. Han var professor ved universitetene i Lemberg, Wrocław og Kraków, og er berømt for å ha påvist at hettittisk hadde en laryngal-lyd der hvor Ferdinand de Saussures laryngalteori hadde postulert at de skulle være.


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, oppført som Jerzy Kurylowicz, CTHS person-ID 111343, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id kurylowicz-jerzy, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ The Cambridge Encyclopedia of Language, side(r) 296[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ czlonkowie.pan.pl, besøkt 26. mars 2019[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ aibl.fr, besøkt 3. april 2023[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ geschichte.univie.ac.at[Hentet fra Wikidata]