Jordens magnetfelt
Jordens magnetfelt er kan tilnærmes ved en magnetisk dipol med den ene polen nære den geografiske nordpolen og den andre polen nær den geografiske sydpolen. En tenkt linje mellom de to magnetiske polene ville helle med cirka 11,3° mot jordens rotasjonsaksel.
Rent fysisk og definisjonsmessig er den magnetiske polen som fins nær nordpolen en magnetisk sydpol, ettersom en magnetisk nordpol dras mot den. Av samme grunn finnes det i fysisk sammenheng jordens magnetiske nordpol ved sydpolen. I daglig tale mener man imidlertid magnetpolen ved nordpolen når man snakker om den magnetiske nordpolen og magnetpolen ved sydpolen når man snakker om den magnetiske sydpolen.
Jordas magnetfelt blir trolig dannet rundt den ytre kjernen, som består av smeltet jern. På grunn av små avvik i temperaturen i smeltemassen oppstår det såkalte konveksjonsstrømmer, som sammen med jordas rotasjon holder det smeltede jernet i konstant bevegelse. Bevegelsen skaper en elektrisk strøm som induserer et magnetfelt som igjen setter mer av jernet i bevegelse – en prosess kjent som geo-dynamoen.
Det magnetiske feltet strekker seg titusentalls av kilometer ut i verdensrommet og danner der magnetosfæren
Den magnetiske sydpol og nordpol har byttet plass mange ganger, det har som regel gått 200 000–300 000 år mellom hver gang. Men nå er det omkring 786 000 år siden polene byttet plass forrige gang. Selv om det nå er gått så lang tid og at magnetfeltet de siste 160 år har blitt svakere, noe som kan tyde på en snarlig polvending, mener forskerne at det går minst 500 år før det skjer.
Forskernes data viser at jordas magnetfelt svekkes i tiden opp mot et polskifte, men en datasimulering viser at magnetfeltet aldri forsvinner helt. Svekkelse i magnetfeltet gjør jorda mer utsatt for stråling fra rommet.[1]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Spør oss: Kan det virkelig stemme at polene holder på å bytte plass?». illvit.no. 23. april 2018. Besøkt 10. februar 2022.