Kantor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Tittelen kantor (av latinsk cantor, «sanger») betegner innen kristendommen en leder for et kirkekor.

Den norske kirke[rediger | rediger kilde]

I Den norske kirke har en kantor det overordnede musikalske ansvaret i menigheten. Tjenesteordningen sier at kirkemusikktjenesten har som formål å gi menigheten et musikalsk uttrykk i gudstjeneste og øvrig menighetsliv. Kirkens kantorer er forpliktet på de planer og prioriteringer menighetsrådet fastsetter i samråd med kirkelig fellesråd. For å bli kantor i Den norske kirke kreves 4 års kirkemusikalsk utdanning, en fireårig bachelor i utøvende kirkemusikk. Du[hvem?] kan alternativt ta en treårig bachelor i kirkemusikk, i tillegg til 60 studiepoeng i musikk, kristendomskunnskap, kirkefag, pedagogikk eller diakoni.

Det skjer imidlertid ofte at søkere på en kantorstilling ikke har kantorutdanning. Da kan det ansettes andre kvalifiserte søkere, som får tittelen organist. Ansvarlig for kor og musikk i en domkirke har stillingstittel domkantor.

Har du annen fireårig musikkutdanning på bachelornivå, kan du søke Kirkerådet om å bli kantor. De har som krav at søkeren har kompetanse i liturgikk og hymnologi, orgelspill og korledelse. Det betyr i praksis at du kan ta et påbyggingsår som er tilrettelagt av kirkemusikkutdanningene for musikere som ønsker å kvalifisere seg til kantortjeneste. Avtaler mellom de ulike utdanningsinstitusjonene og Kirkerådet gjør at studenter som gjennomfører tilleggsutdanningen automatisk blir kvalifisert som kantor. Dermed trenger du ikke å søke Kirkerådet på egenhånd. Les hvor i Norge du kan studere kirkemusikk.

Jødedommen[rediger | rediger kilde]

I jødisk sammenheng betegner kantor vanligvis en profesjonell forsanger eller solist i synagogen (synonym: hazzán).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]