Kaon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En K0-meson, som består av en nedkvark og en antisærkvark.

Kaon, også kalt K-meson, tilhører familien mesoner.

Det finnes fire ulike kaoner:

  • K+ er positivt ladet og består av en oppkvark og en antisærkvark
  • K- er negativt ladet og består av en særkvark og en antioppkvark
  • K0 er nøytral, og har to motsatte ladninger som slår hverandre ut, og består av enten en nedkvark og en antisærkvark, eller en antinedkvark og en særkvark.

Kaonene ble observert for første gang av Cecil Frank Powell i 1947.

Fakta[rediger | rediger kilde]

Henfallet av en kaon (K+) til tre pioner (2 π+ 1 π-), er en prosess som involverer svak vekselvirkning og sterk vekselvirkning.

Svak vekselsvirkning: Anti–s–kvarken (s) i kaonen omvandles til en anti–oppkvark (u) gjennom å sende ut et W-boson (W+) som deretter henfaller til en anti–nedkvark (d) og en oppkvark (u)

Sterk vekselvirkning: En oppkvark sender ut en gluon (g) som henfaller til et par av ned– og antinedkvarker.

Kaonen har en spinn på 0, og er den letteste av særmesonene, dvs en meson der en av kvarkene som den består av er en særkvark.

  • K+ har en masse på 494 Mev/c2 og en levetid på 10−8 . 1,2 sekunder.
  • K- har en masse på 494 Mev/c2 og en levetid på 10−8 . 1,2 sekunder.
  • K0 har en masse på 498 Mev/c2 og en levetid fra 10−10 sekunder til 10−8 . 5 sekunder.

Kaoner henfaller til pioner (π-mesoner).

Kilder[rediger | rediger kilde]