Vanlig kartlav
| Vanlig kartlav | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Rhizocarpon geographicum (L.) DC. | |||
| Synonymi | |||
| R. vulgare[1] | |||
| Populærnavn | |||
| vanlig kartlav,[2] kartlav | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Soppriket | ||
| Divisjon | Sekksporesopper | ||
| Klasse | Kantlaver | ||
| Orden | Rhizocarpales | ||
| Familie | Rhizocarpaceae | ||
| Slekt | Kartlaver | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk, på stein | ||
| Utbredelse: | fjellstrøk på den nordlige halvkule | ||
Vanlig kartlav (Rhizocarpon geographicum), som også bare kalles kartlav av mange, tilhører slekten kartlaver (Rhizocarpon) og inngår i gruppen Rhizocarpaceae, en familie (ikke er navngitt på norsk) i ordenen Rhizocarpales.[1] Vanlig kartlav er én av cirka 43 arter i denne slekten som opptrer i Norge,[1] men inntil ganske nylig regnet man med 65 arter her.[2]
Biologi[rediger | rediger kilde]
Vanlig kartlav vokser på berg, hovedsakelig på silikatberg, i hele landet, helst på lysåpen, hard, kalkfattig stein.[2] Det enkelte individ er opp mot en millimeter bredt, grønt eller gulgrønt, og omgitt av en svart kant av sporer. Skiveformede svarte fruktlegemer opptil 1,5 mm i diameter. Den vokser 2 mm i året. Og i tillegg kan den bli flere hundre år gammelt. Laven er godt festet til underlaget. Den kan danne store flater som gjerne framstår som kartlignende, derav navnet. Kartlaven er meget hardfør og kan vokse og trives i svært ugjestmilde strøk i høyfjellet. I Norge er den ofte dominerende i store fjellområder høyere enn den andre vegetasjonen går.
Kartlav har vært brukt til å utvikle en dateringsmetode for stein og steinplassering. Metoden kalles lichenometri og baserer seg på at kartlaven har en forholdsvis jevn ekspanderende vekst og at de største forekomstene dermed er de eldste. Metoden kan datere for eksempel stein i gamle gravsteder og moreneforekomster.[3]
Kartlav har mange nærstående arter og er utbredt i hele landet.
-
R. geographicum -
Vanlig kartlav fotografert på toppen av L'Aiguille du Midi, 3 842 moh. -
Vanlig kartlav på Blefjell
Inndeling[rediger | rediger kilde]
Inndelingen under følger Catalogue of Life Checklist versjon 2022-06-23,[1] men er begrenset til arter som er funnet i Norge.
- Fungi, sopper
- Dikarya, (ikke navngitt)
- Ascomycota, sekksporesopper
- Pezizomycotina, (ikke navngitt)
- Lecanoromycetes, kantlaver
- Lecanoromycetidae, (ikke navngitt)
- Rhizocarpales, (ikke navngitt)
- Rhizocarpaceae, (ikke navngitt)
- Rhizocarpon, kartlaver
- R. alpicola, fjellkartlav
- R. amphibium, elvekartlav
- R. anaperum, (ikke navngitt)
- R. badioatrum, brunsvart kartlav (polytypisk)
- R. caeruleoalbum, (ikke navngitt)
- R. chioneum, snøkartlav
- R. cinereonigrum, (ikke navngitt)
- R. cinereovirens, (ikke navngitt)
- R. copelandii, polarkartlav
- R. disporum, énsporekartlav
- R. distinctum, (ikke navngitt)
- R. eupetraeoides, (ikke navngitt)
- R. expallescens, (ikke navngitt)
- R. ferax, månekartlav
- R. furfurosum, grynkartlav
- R. geminatum, tvillingkartlav
- R. geographicum, vanlig kartlav (syn. R. vulgare[1])
- R. grande, klippekartlav
- R. hochstetteri, sildrekartlav
- R. inarense, lappkartlav
- R. infernulum, liten sildrekartlav (polytypisk)
- R. intermediellum, småkartlav
- R. jemtlandicum, rimkartlav
- R. lavatum, bekkekartlav
- R. lecanorinum, taksteinkartlav
- R. leptolepis, liten skjoldkartlav
- R. oederi, rustkartlav
- R. petraeum, ringkartlav
- R. polycarpum, mørk kartlav
- R. postumum, (ikke navngitt)
- R. reductum, (ikke navngitt)
- R. richardii, havkartlav
- R. ridescens, pulverkartlav
- R. roridulum, doggkartlav
- R. simillimum, (ikke navngitt)
- R. subgeminatum, (ikke navngitt)
- R. sublavatum, (ikke navngitt)
- R. subpostumum, (ikke navngitt)
- R. sulphurosum, tosporet skjoldkartlav (syn. R. bolanderi[1])
- R. superficiale, (ikke navngitt) (polytypisk)
- R. timdalii, strandkartlav
- R. umbilicatum, kalkkartlav
- R. viridiatrum, snyltekartlav
- Rhizocarpon, kartlaver
- Rhizocarpaceae, (ikke navngitt)
- Rhizocarpales, (ikke navngitt)
- Lecanoromycetidae, (ikke navngitt)
- Lecanoromycetes, kantlaver
- Pezizomycotina, (ikke navngitt)
- Ascomycota, sekksporesopper
- Dikarya, (ikke navngitt)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d e f Bánki, O., Roskov, Y., Döring, M., Ower, G., Vandepitte, L., Hobern, D., Remsen, D., Schalk, P., DeWalt, R. E., Keping, M., Miller, J., Orrell, T., Aalbu, R., Adlard, R., Adriaenssens, E. M., Aedo, C., Aescht, E., Akkari, N., Alfenas-Zerbini, P., et al. (2022). Catalogue of Life Checklist (Version 2022-06-23). Catalogue of Life. https://doi.org/10.48580/dfpx
- ^ a b c Einar Timdal (2017) Vanlig kartlav Rhizocarpon geographicum (L.) DC. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, publ. 01.03.2017. https://artsdatabanken.no/Pages/229952/Vanlig_kartlav Besøkt 2022-07-01
- ^ Cambridre Journals Online: Sizes and Growth-Rates of Thalli of the Lichen Rhizocarpon Geographicum on the Moraines of the Glacier De Valsorey, Valais, Switzerland
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Holien, Håkon/Tønsberg, Tor: Norsk lavflora, Trondheim 2006, ISBN 82-519-1978-9 ISBN 978-82-519-1978-4
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) vanlig kartlav i Global Biodiversity Information Facility
- (no) vanlig kartlav hos Artsdatabanken
- (sv) vanlig kartlav hos Dyntaxa
- (en) vanlig kartlav hos Index Fungorum
- (en) vanlig kartlav hos MycoBank
- (en) vanlig kartlav hos NCBI
- (en) vanlig kartlav hos Tropicos
- (en) Kategori:Rhizocarpon geographicum – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Rhizocarpon geographicum – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Rhizocarpon geographicum – detaljert informasjon på Wikispecies
