Klädesholmen

Klädesholmen
Land	Sverige
Areal	30 hektar
Befolkning	322 (2020)
Bef.tetthet	10,73 innb./hektar
Nettside	www.tjorn.se/
	; Klädesholmen; 57°56′41″N 11°32′23″Ø
	Klädesholmen på Commons

Klädesholmen er et tettsted og en øy i Tjörn kommune i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän i Sverige. I 2010 hadde tettstedet 385 innbyggere.^[3]

Klädesholmen består egentlig av to øyer, Klädesholmen og Koholmen. De var tidligere kronoholmar, der fiskere hadde rett til å bosette seg og drive fiske. Øya har forbindelse med Tjörn via en bro til Bleket og har lange tradisjoner innen sildefiske og konservering.

Historie[rediger | rediger kilde]

Forhistorie[rediger | rediger kilde]

I Håkonsagaen fra 1200-tallet fortelles det at den norske kongen Håkon Håkonsson grunnla Marstrand og mange andre øysamfunn i Viken i Bohuslen. Klädesholmen kan godt ha vært et av disse. Da biskop Jens Nielsen i Oslo stift, som Klädesholmen tilhørte i 1685, passerte øya i 1594, beskriver han Klädesholmen som et gammelt fiskevær, og det kan tenkes at de første bosetterne har kommet dit på slutten av 1200-tallet.

Sildeperiodene[rediger | rediger kilde]

Som de fleste øy- og kystsamfunn opplevde Klädesholmen et kraftig oppsving i den store sildeperioden (1747–1809). Befolkningen økte kraftig i denne perioden, og det var fremfor alt sesongarbeidere på sildesalteriene og trankokeriene som utgjorde befolkningsveksten. Sildefisket fant sted i vinterhalvåret, og arbeiderne fant seg jobber i jordbruket i lavsesongen. Havnen var fylt med båter fra fjern og nær som hentet salt sild og tran for videre transport ut i Europa.

I 1808 forsvant silden. Øysamfunnet opplevde krisetider, og befolkningen ble redusert til drøyt 400 personer i 1830. Oppgangen begynte i 1861 da man fikk høre at fantes fisk (torsk og lange) ved fiskebanken Storeggen i Ålesund i Norge. Dette medførte at mange båter satte kursen mot Norge.

Silden kom igjen inn til kysten i perioden 1877–1900, og den omfattende konserveringsindustrien begynte å ta form. Man bygde store magasiner der man saltet sild og konserverte fisk. Befolkningen økte igjen, og på slutten av 1800-tallet begynte man også å bygge bolighus på Koholmen. I motsetning til den spontane veksten på Klädesholmen, skjedde utbyggingen av Kolholmen i henhold til en byggeplan med 146 tomter.

I 1890 begynte man å bruke mindre båter, såkalte jekter. Med disse besøkte man de fleste svenske havner. Fra båtene solgte man sine produkter, blant annet klippfisk og spekesild.

Sildekonservering tidlig på 1900-tallet.

1900-tallet og fremover[rediger | rediger kilde]

Da man på begynnelsen av 1900-tallet begynte å lære seg krydring av sild og spekesild, begynte man å selge gaffelbiter og ansjos. Folketallet på Klädesholmen kulminerte i midten av 1920-årene med 925 innbyggere.

I 1930-årene ble konserveringsindustrien betydelig, og omkring 1950 fantes det 25 fabrikker på øya, i tillegg til de ca. 150 yrkesfiskerne. Siden 1970 har konserveringen begrenset seg til sild, men opp gjennom årene har man også konservert sardiner, makrell, hummer, reker, kreps, kaviar, erter, gulrøtter, fiskeboller og plommer.

En avgjørende faktor for at samfunnets konserveringsindustri har kunnet overleve, er broen som ble åpnet i desember 1983 og som forbinder øya med Tjörn. Før det hadde man vært avhengig av bilferge i 20 år, og før dette bare personbåt.

Tidlig på 2000-tallet er det bare tre konserveringsfabrikker igjen på øya. Disse fabrikkene utgjør til sammen en stor del av den svenske konserveringsindustrien. For eksempel kommer mer enn halvparten av all matjessild fra Klädesholmen. For samfunnet betyr dette at Klädesholmen, i motsetning til andre mindre vestkystsamfunn, har liv og røre året rundt.

Klädesholmen i dag[rediger | rediger kilde]

Klädesholmen er fremdeles et aktivt samfunn, bygd på næringsliv og turisme. Her har man skole, bibliotek, misjonshus, en kirke (Klädesholmens kirke), museum, stor badeplass med strand, flere restauranter og kafeer.

Siden 1975 har man arrangert «Samhällets dag» på Klädesholmen. Første lørdagen i juni avholdes arrangement med start på torget og ulike aktiviteter over hele øya. Om lag halvparten av alle boliger på øya eies i dag av sommergjester. Om sommeren strømmer det til flere hundre besøkende, både fra Sverige og utlandet.