Kulisteinen

Kopi av Kulisteinen på funnstedet.

Foto: Kjell Jøran Hansen, 2010

Norges dokumentarv

Kulisteinen katalogisert som N 449 i Samnordisk runetekstdatabase, er en runestein med en kristen runeinskripsjon fra øya Kuli i Smøla kommune på Nordmøre i Møre og Romsdal fylke. Steinen har det eldste skriftlige belegget for navnet «Norge» i Norge, og kan derfor kalles «Norges dåpsattest».

Kulisteinen er en del av Norges dokumentarv.

Teksten inneholder (i oversettelse) uttrykket «Tolv vintre hadde kristendommen vært i Norge», dette er eldste kjente forekomst av ordet «kristendom» (kristintumr) i Norge.

Funnsted

I over 900 år sto steinen på Kuløy, men i 1913 ble den flyttet til Vitenskapsmuseet i Trondheim. En kopi av originalsteinen står nå på Kuløy. Øya Kuli ligger mellom Smøla og Edøya på østsiden av skipsleia langs norskekysten der den deler seg inn mot trondheimsleia til Trondheim.

Sogneprest Holck nevnte steinen i 1810 i en rapport til oldsakskommisjonen. Holck nevnt da korset som var risset inn. Presten Grøn Bull i Kvernes nevnte i sin rapport fra samme år runeinnskriften. Bendixen besøkte stedet i 1870 og undersøkte steinen som da ble brukt i en låvemur. Bendixen kunne ikke se runeteksten.

Steinen

Steinen er nær rektangulær, om lag 190 centimeter høy, 13 cm tykk og 23 cm bred. Steinmaterialet er gneis. Det er risset inn to linjer på steinen. Den øverste A, er 112 cm lang og den nederste B, er 111 cm lang . På den ene bredsiden er det risset inn et kors, på den ene smalsiden er det to rekker med runetekst. Den sto opprinnelig på et sted rikt på fornminner med gravminner fra yngre og eldre jernalder (500 f.Kr. til 1000 e.Kr.). Den øvre delen av steinen er slått av slik at deler av teksten mangler.

Inskripsjonen

Presten Grøn Bull i Kvernes nevnte runeteksten i 1810. Liestøl studerte steinen i 1956 og klarte å lese deler av runeteksten i vanlig dagslys.

Steinen har et kors på den brede siden, noe som indikerer at den har vært en kristen markeringsstein. Den ble beskrevet som en runestein allerede i 1810. I 1956 gjenoppdaget Aslak Liestøl runeinskriften langs den smale kanten. Den ble av ham tolket som:

Tore og Halvard reiste denne steinen etter Ulv...

Tolv vintre hadde kristendommen vært i Norge...

Den siste setningen er omtolket av Jan Ragnar Hagland til:

«Tolv vintrar hadde kristendommen betra (ting) (um rett) i Noreg».

Den språklige formen tyder på at personen som risset steinen ikke var fra Norge, språklige særtrekk tyder på at personen var fra de britiske øyer.

Datering

Liestøl knyttet ikke de tolv vintrene til slaget på Stiklestad i 1030, men hendelser i Olav Tryggvasons regjeringstid. Særlig Dragseidtinget i 996-997, der folket i Sogn, Sunnfjord, Sunnmør og Romsdal aksepterte kristendommen. Halvdan Koht knyttet navnet Ulv til Ulv Raude i Olavs tjeneste.

Kulisteinen har vært datert til 1034 ettersom man har ment at opprinnelig plassering var tilstøtende til en gangbro i myra nord for steinen, som ble utgravd i 1984. Denne ble datert ved hjelp av dendrokronologi (treringdatering eller årringdatering). Dersom steinen ble reist i 1034 viser den til hendelser omkring 1022, noe som kan støtte Nils Hallans hypotese om steinen henviser til Mostratinget i 1024. Nasjonallaboratoriene for datering har senere gjennomgått kalibreringen av dateringer gjort på åttitallet, og setter nå dateringen av treverket til 1003. Det svekker antagelsen om at steinen og gangbroen kan ha vært samtidig.^{[trenger referanse]}

Fridtjov Birkeli mente at Kulisteinen kunne være fra 900-tallet og knyttet dette til kongenes kristningsforsøk på den tiden. Han viser til Aslak Liestøl som har datert den til begynnelsen av 1000-tallet, men som senere uttalte at det ikke er noe i veien for at den kunne være fra 900-tallet.^{[trenger referanse]} Nils Hallan knyttet steinens tekst til Mostratinget i 1024. Hallan legger vekt på at teksten sier «i Norge» noe han mener må knyttes til hendelser av rikspolitisk betydning og ikke lokale tingmøter som Dragseidtinget.

Forskerne har fremsatt tre hypoteser til dateringen og grunnen til at steinen er blitt reist:

• Den knyttes til kristningsforsøket til Håkon den gode til rundt 950-955, og steinen ble reist senere i forbindelse med dette.
• Den knyttes til kristningsforsøket til Olav Tryggvason og til tinget på Drageidet på Sunnmøre i 996 eller 997. I henhold til Snorre Sturlason skal folket på tinget ha akseptert kristendommen, og dette er første gang Snorre bevitner at en del av Norge ble kristnet. I så fall er det mulig at Kulisteinen ble reist en gang mellom 1005–1010.
• Den knyttes til kristningsforsøket til Olav Haraldsson, den senere Olav den hellige, og til tinget på Moster i Sunnhordland til en gang på 1020-tallet, muligens til 1024. I henhold til Snorre skal hele kristningen av Norge ha blitt «fullført» ved dette tidspunktet. Om det er tilfellet ble Kulisteinen reist på midten av 1030-tallet..

Kulisteinen i utstillingen i Vitenskapsmuseet i Trondheim.

Foto: Arne Kvitrud, 2011

Teksttolkning

På midten av 1990-tallet ble inskripsjonen underlagt laserskanning og mikrokartografi i håp om å få en mer sikker lesning og tolkning. Det ble da antydet at ordet som tidligere hadde vært tolket som «vært» faktisk burde ha blitt lest i norrønt som «um rétt», og det ga en annen tolkning ved i betydningen at kristendommen hadde vært i henhold til «å sørge for lov og rett» for «tolv år». Det er dog visse runologiske og filologiske problemer i samband med også den nye tolkninga.

På bakgrunn av lingvistiske kriterier, først og fremst grafiske, kan det virke som om runeinnskriften er fra tidlig 1000-tall, noe som sannsynliggjør at steinen ble risset og reist tidlig på 1000-tallet, kanskje faktisk rett etter at Olav Tryggvason døde i år 1000 i slaget ved Svolder. Grafeminventaret, det vil si hvilke runetegn som brukes, er forenlig med øvrige innskrifter fra den perioden vi i dag kaller vikingtida i Norge. Videre, dersomm teksten om at "tolv vintre hadde kristendommen vært i Norge" viser til kristenrettsvedtaket ved Mosterting, tidfester dette også Mosterting til år 1024.

Innskriften på Kulisteinen er det eldste skriftlige belegget fra Norge for ordet Norge.

Ordet «kristindómr» kom til Norge gjennom kontakt med kristne anglesaksere på De britiske øyer. Det er trolig at en vesentlig del av Kulisteinens funksjon var å spre informasjon om kristendommen, i og med at den stammer fra tida rundt kulturskiftet (religionsskiftet) på 1000-tallet; enkelte vil kalle en slik informasjonsspredning propaganda, men slike påstander vil alltid bero på mer eller mindre subjektive ståsteder og meninger. Massepropaganda i en moderne forstand var ikke mulig å gjennomføre på 1000-tallet.

Runetegnene

Runeteksten med latinske bokstaver:

þurir : auk : hal(u)arþr : rai(s)(t)(u) * stain : þins(i) * aft u(l)f(l)iu(t) ... ¶ tualf * uintr * ha(f)(þ)i : (k)r(i)(s)(t)(i)(n)*(t)umr : (u)iri(t) * (i) n(u)riki ...

Runeteksten på gammalnorsk:

Þórir ok Hallvarðr reistu stein þenna ept Ulfljót(?) ... Tolf vetr hafði kristindómr verit í Nóregi ...

Se også

• Se også Kristningen av Norge.
• Sketchfab.com: NTNU Vitenskapsmuseet Kulisteinen i 3D

Litteratur

• Birkeli, Fridtjov (1960): «Den eldste norske kristendomshistorie og Kulisteinen». Tidsskrift for teologi og kirke, side [209]-217.
• Nils Hallan (1966): «Kulisteinen og kristenrettsvedtaket på Mostertinget», Du mitt Nordmøre, side 21–28.
• Birkeli, Fridtjov (1995): Tolv vintrer hadde kristendommen vært i Norge, Verbum forlag
• Hagland Jan Ragnar (1998): «Innskrifta på Kulisteinen. Ei nylesing ved hjelp av Jan O. H. Swantessons mikrokarteringsteknologi. Innskrifter og datering», Dating Inscriptions = Senter for middelalderstudier Skrifter nr. 8. Tapir forlag, side 129-140.
• Knirk, J. E. (2001): «Kuli» i: Hoops, Johannes: Reallexikon der Germanischen Altertumskunde 17. Berlin: Walter de Gruyter. side 412–414. ISBN 3-11-016907-X.
• Sigurðsson Jón Viðar (2003): Kristninga i Norden 750-1200, Oslo, Samlaget.

Eksterne lenker

• (no) «Kulisteinen». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
• Kulturnett.no: Kulisteinen- Arkeologisk minne / fornminne
• Møre og Romsdal - kulturnett: Kulisteinen på Smøla, med bilder
• NTNU Vitenskapsmuseet: Kulisteinen - Norges dåpsattest
• Sketchfab.com: NTNU Vitenskapsmuseet Kulisteinen i 3D