Kurland

Artikkelen inngår i serien om Latvias historie

Kronologisk
Kundakulturen (8000-5000 f.Kr.) Narvakulturen (5300–1750 f.Kr.) Stridsøkskulturen (2950-2300 f.Kr.) Livere og Baltere (ca 2000 f.Kr.-800-tallet) Kurland, Semgallen, Livland og Lettgallen (800-1200-tallet) Sverdbroderordenen, Rīga erkebispedømme og Kurland bispedømme (1202-1561) Ducatus Ultradunensis og Hertugdømmet Kurland (1561-1795) Svensk Livland (1629-1721) Russisk Østersjøenprovinser (1721/1795-1918) Baltiske hertugdømmet (1918) Republikken Latvia (1918-1940) Latviske SSR (1940/1944-1990) Republikken Latvia (1990-)
Konflikter i Latvias historie
Nordlige korstog (1193-1316) Livlandskrigen (1558–1582) Den store nordiske krig (1700-1721) Østfronten (første verdenskrig) (1914-1918) Molotov–Ribbentrop-pakten og Østfronten (andre verdenskrig) (1939-1945) Den syngende revolusjonen (1988-1991)

Kurland (latvisk: Kurzeme) er det ene av de fire historiske landskapene som i dag utgjør Latvia. Det ligger sørvest for Rigabukten, og er oppkalt etter det baltiske folket kuronierne. Det strakk seg i middelalderen helt ned til dagens nordvestre del av dagens Kaliningrad (Königsberg) og omfattet hele det nåværende litauiske kystområdet. Det har fått sitt navn siden det i den tidlige middelalder ble bebodd av kuronierne som var en stamme baltiske finner.

Kurland hørte under Den tyske orden i staten Livland (ca. 1200–1560). Kurland var et hertugdømme som var en del av Det polsk-litauiske samvelde fra 1560 til 1795 og hadde på 1600-tallet kolonier på Tobago og i Gambia. For å betjene skipene i kolonitrafikken inngikk hertug Jacob von Kettler (1610–1682) en leieavtale om bruk av Flekkerøy utenfor Kristiansand. I 1664 sikret hertugen gjennom en avtale med Frederik III av Danmark-Norge rettigheter for Kurland til å utvinne sølv, bly, kobber og jern på meget fordelaktige betingelser. Kurland etablerte gruver på Eidsvoll og Kongsberg, og i perioder var opptil 300 kurlendere i arbeid i Norge.

Etter Polen-Litauens deling i 1795 gikk området over til det russiske imperium (1795–1918).

I tillegg til latviere og tyskere bodde det også svensker her, i nyere tid også russere. Den nordligste delen er meget tynt befolket og er for det meste bebodd av livere.

Grunnbesittere og byborgerskap, og dermed de dannede klassene, var i all hovedsak tyskspråklige, den tyske folkegruppen ble evakuert av myndighetene til Posenområdet under annen verdenskrig, og derfra igjen fordrevet av Stalin og polakkene.