Linderud gård
| Linderud gård | |||
|---|---|---|---|
 Hovedbygningen sett fra syd med øvre del av terrassehagen. | |||
| Land | Norge | ||
| Sted | Oslo kommune | ||
| Kart | |||
 Linderud gård 59°56′31″N 10°50′01″Ø | |||
Linderud gård er en tidligere storgård ved Linderud i bydel Bjerke i Oslo og en avdeling av MiA - Museene i Akershus. Gårdsbebyggelsen og hagen er i dag et fredet kulturminne.
Eiendomsforhold og bygning[rediger | rediger kilde]
Gården har i generasjoner tilhørt medlemmer av slekten Mathiesen som også eier Eidsvoll verk og andre eiendommer. Statsråd Christian Pierre Mathiesen var den siste eneeier av gården, mens hans nevø, Jørgen Mathiesen (1901–1993), var siste medlem av slekten som bodde på Linderud gård. Jørgen Mathiesen og hans andre ektefelle, Cecilie født Aall, gjorde en stor innsats i siste halvdel av 1900-tallet for å få restaurert og møblert en rekke stuer og rom på Linderud slik de finnes der i dag.
Av det godskomplekset som tidligere hørte sammen med eiendommen, finnes i dag bare den gamle hovedbygningen i utmurt bindingsverk fra 1714, med senere bordkledning, og en del av den opprinnelige hagen.
Hagen og plantefredningsområdet[rediger | rediger kilde]
Hagen på 46 dekar som omkranser hovedbygningen på alle sider, er Østlandets mest særpregede 1700-tallshage med trekk fra renessansestil, oppdelt i fire deler som har liten sammenheng.
Terrassehagen på sydsiden av hovedbygningen har en hovedakse som står asymmetrisk på bygningen. Fra utgangen mot hagen er det et vidt utsyn over Groruddalen. I sydenden av hagen, bak en trerekke, ligger en 70 meter lang kanal som et overraskelsesmoment. Utenfor denne avsluttes hagen mot sør av en 180 meter lang «lindehall» med trær fra omkring 1750. Som vestvegg i hagen ligger en 120 meter lang hasseltunnel. Både kanal, lindehall og hasseltunnel er hageelementer karakteristisk for norske renessansehager.
Også adkomstalléen inn fra Trondheimsveien står asymmetrisk på hovedbygningen.
Vest for tunet ligger en parterrehage. I sørvest ligger en frukt- og kjøkkenhage.
Hagen på Linderud ble restaurert i 1914, blant annet ved at elementer av den opprinnelige hagen som var endret i retning av landskapsstil, ble tilbakestilt. I 1954 ble hagen igjen restaurert og strammet opp.
18 dekar av hagen ble 15. januar 1960 fredet (plantefredningsområde).[1]
Kulturminne[rediger | rediger kilde]
Linderud gård er et kulturminne og har nummer 86197 i Riksantikvarens kulturminnebase.[2]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ (no) Linderud gård i Miljødirektoratets nettsted Naturbase. Besøkt 3. april 2008
- ^ (no) «Linderud gård». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Magne Bruun: Norske hager gjennom tusen år. Oslo, Andresen & Butenschøn, 2007, ss. 78-83. ISBN 978-82-7694-210-1
- Greve, K. and E. Petterson (2013). Linderud gård. Oslo, Labyrinth Press. ISBN 978-82-7393-163-4
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Linderud gård – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Linderud Gård Arkivert 19. juli 2011 hos Wayback Machine.. Akershusmuseet
- Linderud gård. Oslo kommune
